Hurraaaaa

Angsten blir mindre når man får kyndig hjelp. I går hadde Lindkvist besøk av et stk Snill Datamann som ved hjelp av sin grundige utdannelse, mange års jobb og ikke minst godhet og snillhet, noe som gjør at han har erfaring fra å sette opp trådløst nettverk for alle naboer, venner og bekjente, klarte å få også Lindkvists trådløse nett opp og gå. Riktignok måtte til og med Snill Datamann holde på i tre-fire timer da vi møtte flere hindringer på vår vei, noe som gjorde Lindkvist glad for at hun ikke strevde mer enn hun tross alt gjorde, da hun forsøkte dette selv. Hindringene tatt i betraktning: dette ville ikke Lindkvist klart, når selv Overkvalifisert Snill Datamann strevde slik. Ah, noen ganger er selvinnsikt virkelig et gode.

Snill Datamann lyktes tilslutt og nå kan Lindkvist stå krumbøyd over vaskemaskinen på badet og legge inn ny post på bloggen, eller kanskje hun ligger i senga og gjør det, eller sitter hun ute på verandaen? Ikke godt å vite. Mulighetene er mange. Hvordan klarte man seg uten?