Lindkvists logg

fredag, juni 19, 2009

Aldri for seint å angre

”Gift deg och du skall ångra det; gift dig inte och du skall ångra det också; gift dig eller gift dig inte, du skall ångra båda delarna; antingen du gifter dig eller du inte gifter dig kommer du att ångra båda delarna.”

onsdag, juni 17, 2009

Trafikkskole del 1: Hva er en sykkelsti? (Ny serie!)

1 – Et sted hvor du kan stå og snakke med kompisen din uten å flytte deg hvis noen plinger.

2 – Et sted du kan stå parkert med bilen din siden biler er større og sterkere enn syklister, ergo må syklistene vike. Den sterkestes rett, vettu.

3 – Et sted du kan gå med barnevogna di, siden barn er det som driver verden framover, og du har isåmåte gjort opp for deg i verden derfor er det rett og rimelig at verden tilpasser seg deg og ditt lille mirakel og ergo bør alle vike for deg fordi du har barnevogn og man skal alltid la barna gå foran.

4 – Et sted hvor syklister skal kunne sykle trygt uten å verken bli nedmeid av bilister eller være i veien for fotgjengere.

tirsdag, juni 16, 2009

Mitt liv med en hund

Jeg innrømmer det: før jeg møtte Emma var jeg full av fordommer mot sånne som henne. Krevende hårete skapninger, tenkte jeg! De må luftes, mates og gå tur med daglig. De vil hindre en i å legge opp dagen slik man selv ønsker, de vil legge beslag på tid og få en til å gå hjem alt for tidlig. Og de koster. Hvorfor noen frivillig skaffet seg slike skapninger, attpåtil betalte tusenlapper for det, var over min fatteevne. Alt man vanligvis gjør vil bli vanskelig. Det vil være vanskelig å sykle, vanskelig å reise bort, ikke ville man kunne ta den med på flytur heller. Hvem ønsker egentlig å gjøre livet så vanskelig for seg selv? Tenkte jeg.

Så traff jeg Emma. Nå vet jeg at hun må luftes, mates og gås tur med. Ja, hun røyter i store dotter, hun må dusjes og vaskes, gres og klippes. Hun kan ikke sykle og hun kan ikke være med om bord i et fly. Det er tidkrevende. Man kan ikke være borte i altfor mange timer av gangen. Det er vanskelig å reise bort. Men det er noe annet med Emma som jeg ikke tenkte på før jeg traff henne.

Denne lille skapningen som full av hengivenhet og glede logrer for deg enten du har vært i Roma i fire uker eller ute, kun for å hente posten. Det ligger en glede i ha noen å komme hjem til som alltid blir glad over å se deg. Ja, hun må gås tur med daglig, men hvem har vondt av å gå tur, det er da også en unnskyldning for å få luftet seg selv.

Problemet er selvfølgelig de dagene man vil, eller må, være lengre på jobben eller man skal reise bort. Da sitter man der fanget til en skapning som har visse behov og andre mangler. Emma kan fortsatt ikke sykle (eller løpe ved siden av sykkelen). Emma kan ikke fly (les: være med om bord i et fly). Emma er redd for å bli forlatt og kan gnage i stykker ting om man går fra henne i fremmede hus og hytter.

Mot min vilje har jeg likevel blitt glad i Emma. Jeg liker hennes åpenbare glede når jeg kommer hjem. Jeg viser omsorg, tar meg av henne og går tur med henne. Selv om det var mot min vilje at vi overtok ansvaret for henne hundre prosent. Hun var en skilsmissehund som pendlet sammen med barna. Det var en utmerket fast plikt for barna å gå tur med hunden to dager i uka. Nå bor hun hos oss hele tiden. Slik går det når andre blir lei av det de engang skaffet seg.

Før kunne jeg ikke fordra hunder. Jeg var redd dem. Etter at jeg traff Emma – liker jeg i hvert fall én hund, en Welsh springer spaniel. Dog: Emma er fortsatt den eneste hunden jeg kjenner. Kanskje er det slik at om jeg blir kjent med flere, er hunder egentlig ålreite dyr?

(Baksida av Klassekampen i dag tirsdag 16. juni.)

søndag, juni 14, 2009

I en annen verden

Ting man kan gjøre i stedet for å blogge.

Lese bøker.

Ting man kan gjøre i stedet for å være på facebook.

Lese bøker.

Ting man kan gjøre i stedet for å være på underskog.

Lese bøker.

Ting man kan gjøre i stedet for å være på twitter.

Gå tur med hunden.

onsdag, juni 10, 2009

Desperat

Man innser at man er desperat.

Man innser at man er avhengig.

Man innser at man har drukket for lite før i dag.

Når man tar den siste resten som står på kaffetrakteren, som ikke lenger er på, og heller den siste resten over i en kopp, uten engang å ha melk i, som man vanligvis bruker i all kaffe.

Og drikker den kalde sure kaffen og oppnår en viss tilfredsstillelse ved nettopp det.

tirsdag, juni 09, 2009

Bokmålsangen

Da jeg gikk på skolen sang vi Bokmålsangen.

Hver dag sang vi Bokmålsangen.

Alle som kjenner Bokmålsangen vet at den er litt pompøs, kanskje også selvhøytidelig på bokmålets vegne.

Ikke rart at jeg ble litt både nysgjerrig og kanskje misunnelig på nynorskingene som sang den langt mer morsomme Nynorsksangen.

Ikke lærte jeg nynorsk ordentlig heller. Jeg kunne vært skikkelig god i nynorsk hvis jeg bare hadde fått lære det tidligere på skolen. Men neida, da var det bare Bokmålsangen og bokmål som gjaldt.

"For i Bokmålsland der kan alt gå an, der er vi like tøysete og rare alle mann."

Ja, særlig.