Hahahahahahaha

Jeg ler og ler og ler og ler og venter spent på fortsettelsen.

En stalkerblogg?

Alt jeg skriver er jug.

Så eitrannes førrbainna

Jeg burde tatt lærdom av dette.

Men det var liksom den nettleverandøren som kunne levere til området vårt. Naboene har den, og de som bodde der før oss hadde også denne nettleverandøren. Jeg må skifte e-post adresse noe som er mye pes og som tar mye tid, samt en nagende redsel for å gå glipp av noe. Altså en e-post som blir sendt feil.

Uansett listen av henvendelser og telefoner er lang som et ondt år og det sier faktisk Get selv når vi omsider når fram. Og i dag er det to måneder siden vi bestilte. Intet har skjedd. Sukk.

Forbrukermakt er oppskrytt.

(Og når skal jeg blogge når jeg bare har nett mens jeg er på kontoret?)

Allergisk mot våren II

Så er det påan igjen. Hoste, tørr hals, trøtthet, rennende øyne, kløende øyne, tabletter, øyedråper og alt det der. Det kan jeg jo skrive noe om, tenkte jeg. Ikke bare det jeg fant denne teksten på pcen min og tenkte: jeg kan jo bare poste den på bloggen min. Alt jeg skriver er jo slett ikke sant så om det står at jeg drakk øl og gintonic i går så virker jeg jo bare kul, selv om jeg istedet egentlig trente innebandy og så på den nye danske serien på tv. Men så innså jeg at jeg allerede hadde postet den, i min spebarnsfase som blogger la jeg ut denne teksten (ikke la deg lure samme lenke som lenger opp i teksten). Så er det påan igjen. Jeg er allergisk mot våren
(samme lenke for tredje gang).

Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival

Du tror det er slik, men egentlig er det slik spilles under Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival. Mandag 16. juni, kl 13.00. Det gleder man seg til.

Det var tross alt denne forestillingen som fikk en fullsatt teatersal i Verdal til å gi stående applaus.

Anmeldelse her.

Første gang spilt under Propellen-festivalen.

Hurra for operaen!

Når det er sagt, (jfr forrige post) at jeg har tenkt å fortsette å være rasende, kan jeg si at jeg av og til er glad også. Når operaen åpna på lørdag for eksempel. Jeg var glad fordi bygget ble noe av, og ser helt fantastisk ut. Jeg er glad for at det ligger i Bjørvika og ikke på Vestbanen.

Jeg er glad fordi det er en gave til hele folket. Fordi det å tørre å si ja til opera er et stort, godt og langsiktig kulturprosjekt. Det er kanskje ikke siden Vigelandsparken Norge har gjort noe tilsvarende. Fordi alt tøvet om elite og folk flest er et samrøre. Fordi at selv om man ikke liker verken opera eller ballett er bygget fantastisk. Som Erling Dokk-Holm sa på NRK p2, at hvis man liker godt snekkerarbeid, kan man ha en helaften på operaen bare på det.

(Nei, jeg var ikke glad over å bare kunne se det på TV, men jeg innser at jeg ikke tilhørte de utvalgte som ble invitert. Ikke engang de tohundre som "vant" to billetter til bare 1500 kroner pr pers)

Bitterfittan - fortsatt rasende

Bitterfittan er tilbake. Iallfall har jeg lest boka. Og jeg har tenkt å si noe om det. Snart.

Anmeldelse i Moss Avis

Anmeldelse av Alt jeg skriver er sant i Moss Avis finner du her.

Hvor det blant annet heter:

"[D]ette [er] en feministisk bok, befriende morsom og passe
sjokkerende."

(Jeg klarer ikke å finne ut hvem som har skrevet anmeldelsen, det står ikke på nett.)