Hellige barn

Barn er hellige. Barn er en unnskyldning for alt. Har du (små) barn kan du komme unna med hva som helst. Alle forstår at du – med småbarn – ikke har tid til å lese aviser, bøker, gå på kino, trene, gå på fest, gå ut på byen, shoppe, dra på Ikea, handle mat, stille opp på dugnad, være med på hyttetur, dra på ferie, svømme, skrive leserbrev, skrive artikler, skrive bøker, stoppe sokker, brodere, vaske klær, lage mat, gå tur, passe katten, besøke tanten, være med i et nettverk, synge i kor, dra på fisketur, gå på fjelltur, reparere sykkelen, sykle, ha en sykkel, anskaffe en sykkel, gå til frisøren, spille sjakk, spille bridge eller hva det nå er noen spør deg om.


Du har selvsagt tid til å handle og lage mat til den hellige familien, men ikke sammen med venner eller andre uvedkommende. Det samme gjelder hytteturer, fisketurer og  ferier. Du har tid til det sammen med egen mann og egne barn. Det er bare veldig vanskelig å få til sammen med noen andre.

Siden barn i likhet med familien fortsatt framstår som en hellig enhet ingen skal få trenge inn i og forstyrre er det rart at de som passer barna ikke har høyere kompetanse og utdannelse og som følge av det høyere status og lønn. Nei – å passe barna, være sammen med barna, oppdra barna, lære barna noe – det er fortsatt lavstatus, lavtlønnet og ergo kvinnearbeid. Foreldre overlater barna til andre voksne en tredjedel av døgnet. Ofte mer om man tar med fritidsaktiviteter. Det vil si 50 – 70 % av barnets våkne tid (noe avhengig av barnets alder).

Disse andre voksne er verken hellige eller høyt lønnet. Man kan kritisere barnehagepersonell og småskolelærere alt man vil – noe de fleste også gjør. Men hvis vi mente noe med at barn er viktige, burde disse stillingene være ettertraktet. Vi burde hatt et Barnehageakademi, hvor bare de med de beste karakterene og evnene kom inn. Lønna ville da stå i samsvar med det. Øker lønn og status kommer mennene strømmende. Og syntes noen at de pedagogiske lederne for Barnehagene fikk for god lønn, kunne de bare true med å ta med virksomheten utenlands. Det er jo vi som skaper verdier. Kunne de si. Det er vi som passer barna deres. Vil dere virkelig overlate noe så viktig til noen nesten uten utdannelse med lav lønn?

(Baksida av Klassekampen, torsdag 3. nov -11)