Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

lørdag, november 08, 2008

Forakten for svakhet

Jeg har tidligere skrevet om å fri seg fra kvinneligheten. Jeg er jo ikke den eneste som rakker ned på det såkalt ”kvinnelige” eller feminiteten. Jeg er klar over at det kan virke som kvinnehat å kritisere alt kvinner gjør og bruker tid på. For selv om Virginia Woolf ikke rakk å lære seg gresk fordi hun stod foran speilet så er det vel ikke slik at menn sitter med lærebøkene mens kvinner sminker seg. Menn holder også på med bortkastede, eller mindre viktige ting. Hva skjer når menn holder på med tull og tøys og fanteri. Jo da, da blir disse tingene viktige og de får stor oppmerksomhet. Overalt. Og i media.

For eksempel fotball. Jada, selvsagt er det kvinner som også liker fotball. Jeg har selv spilt og spiller fotball. Men har aldri blitt noen stor fan av å se på fotball. Uansett: en kvinne som liker fotball, liker noe som har høy status. Om en mann har lyst til å sminke seg gir det meget lav status. Hva er han, klovn? Homo? Og igjen: selvsagt har homoseksualitet lavere status enn heteroseksualitet. Slik kvinner og kvinnesysler har lavere status enn menn og mannesysler. Slik hvite har høyere status enn svarte.

Kanskje du mener fotball er viktig? Jeg syns fotball er ganske viktig og for så vidt morsomt. Som treningsform og som idrett. Men ikke som ti-sider-i-avisen-daglig. Hva gjør Mannen når Kvinnen sminker seg. Spiller dataspill? Kanskje det. Og dataspill begynner jo å bli ansett som viktig. Avisene mener noe, skriver om det og anmelder dem. Klart det er viktig. Menn syns det er viktig. Og unge gutter spiller dataspill. Hva unge gutter gjør er alltid viktig.

Kanskje sover mannen litt lengre om morgenen, mens kvinnen velger å sminke seg. Eller han leser avisa. Han sitter på kjøkkenet og leser avisa. Mens hun står på badet og sminker seg. En fin arbeidsfordeling. Mor blir vakrere. Far blir klokere. Om man nå egentlig blir klokere av å lese aviser da. De er jo begynt å skrive så mye om sminke i det siste. I tillegg til alt fotballstoffet.

(Baksida av Klassekampen fredag 7. november 2008)

3 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg er sånn overordna enig med deg. Det rakkes gjerne litt ned på meningsløse sysler som kvinner driver med, mens meningsløse sysler som menn driver med "rakkes opp", på den måten at de får en veldig viktig plass i populærkulturen. Men de presenteres sjelden som særlig smarte eller aktverdige.

Case in point som viser det motsatte er imidlertid mote og innredning. Disse vies mange spaltemeter, uten at de kan beskrives som særlig samfunnsnyttige. Og de er utpregede kvinneting (selv om mennene presterer å stikke av med de største pengene her også).

Lindkvist sa...

Ja, det er jo riktig. Man kaller det gjerne en feminisering i pressen. Og det er jo i såfall en kommersiell feminisering. Og har lite med at kvinner får mer makt eller en reell feminisme å gjöre.

Jorunn Solli sa...

Fint innlegg Lindkvist. Jeg er heldivis i ferd med å bli så gammel at jeg mine kvinnlige hormoner er i ferd meg å bli i mindretall (psst, psst: overganglsalderen (vårt siste tabu) ;-) Det er faktisk en vanvittig befrielse. Ett av mine nyttårforsetter er å ikke snakke for mye kosmetikksnakk, barbervrøvl og interiørrør. Jeg begynner å bevege meg over på den andre siden og ser at tiden er knapp. Jeg kommer ikke til å etterlate meg et feilfritt ytre, dø fra en stilfull garderobe eller et sobert, støvfritt interiør. Det er så mye annet gøyalt jeg vil la meg fasinere av. Selvfølgeligheter etter min mening og mine preferanser, men uansett godt å få sagt det ;-)