Den middelaldrende (og noe
korpulente) etterforskeren Enda Runde har stort sett stille dager på kontoret.
Hun tilbringer dem med å drikke litt mer enn hun skal, mens hun flørter med de
unge politibetjentene. Til tross sin korpulens har hun sjarm, humør og en
faglig dyktighet som gjør henne til en magnet for mang en ung, kjekk
politibetjent . Man ser gjennom fingrene med drikkingen hennes siden hun er en
briljant etterforsker. Én dag får hun en virkelig vanskelig sak. Det er funnet
et lik etter en ung mannlig modell, han er partert og det er få spor i saken.
Senere følger det flere, en ung
mannlig danser, en ung mannlig skuespiller. Den ene kjente vakre unge mannen,
etter den andre, ender opp partert, partert, partert. Enda Runde sliter, hun må
gjøre noe. Heldigvis har hun den unge Caroline – som alltid kjører bilen – med
seg og sammen er de et superteam. Der Enda sliter med å holde seg trofast til
mannen har Caroline alt på stell på hjemmebane, med en søt ung sosionom-mann
som henter og bringer barna, lager middag og masserer Carolines føtter når hun
kommer sent hjem.
En annen sentral skikkelser i
serien er patologen – Vera Hiide –hun er en motpol til den sjarmerende Runde –
Hiide er den mystiske mørke, hun sier sjelden noe, men når hun først sier noe,
lytter alle og nikker over en slik klok fåmælt kvinne. Hiide obduserer alle
likene, vi får se mange nærbilder av vakre, lemlestede guttekroppsdeler. Kanskje
skjønner foreldre at de må passe litt bedre på guttebarna sine når de ser slike
bilder? Man legger jo ikke smykkene sine ut på trappa heller.
I episode etter episode snører det
seg sammen, men til slutt løser de flokene når Enda Runde, takket være Caroline,
hører på Vera Hiide, ja da går det bra til slutt. Med unntak av alle de guttene
som er døde allerede. Men de hadde jo selv valgt rampelyset, de hadde valgt å
bruke kroppen sin for å få oppmerksomhet. De hadde altfor åpent skjortebryst og
alle hadde drukket alkohol.
(Baksida av Klassekampen i dag 18. mars 2014)
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar