1. Hva har skjedd med bloggen din de siste
åra?
Ops
– ikke så mye. Den er vel nærmest et arkiv for baksidetekstene mine til
Klassekampen.
2. Var alt bedre før?
Nei.
Men
noe var bedre før.
3. Er det morsommere å skrive for penger?
Hmmm…
Altså
penger hjelper mot alt.
Men
å være amatør i ordets beste betydning, dvs å gjøre noe fordi man elsker det,
kan være bra på mange måter. Skal man leve av å være forfatter/skribent er
penger alltid bra. Men jeg skriver fortsatt noen ting uten å få betalt for det.
(Dette for eksempel!)
4. Hva har du fått ut av å ha en blogg,
sånn menneskelig sett, liksom?
Det
beste var å oppdage at det fantes feministiske stemmer. Det fantes unge,
smarte, kulte, tøffe, fantastisk morsomme og i tillegg feministiske røster som
skrev fletta av unge mannlige skribenter med oppblåst byline-bilde. Da vi
begynte med noen små blogg-treff og jeg ble kjent med flere av damene så har
jeg fått både venner og kolleger. Og sannelig er jeg ikke nå enda mer hypp på
et oldis-blogg treff fra oss som holdt på i 2006-07 – The golden years! He-he.
5. Har du lært noe som blogger som du har
med deg videre som skribent?
Tja,
kanskje å beherske internett eller sosiale medier, før facebook og twitter. Og
det å tørre å skrive noe ganske kjapt og så poste det. Å våge det. Skriver man
et dårlig blogginnlegg kan man i stedet for å slette det bare skrive et nytt
som er bedre.
6. Hvor er «bloggosfæren» nå?
På
facebook. Delvis også på twitter. Noen er i aviser. Noen skriver både her og
der. Og noen i bokform. Men du lurer kanskje egentlig på hva som skjer i
”bloggosfæren” nå. Da er svaret at jeg har ikke peiling. Med mindre noen
skriver om bøkene mine, noe jeg setter stor pris på.
7. Har blogginga hatt en pris?
Ja,
jeg er opptatt av at det å være skribent/kritiker også er en profesjon. Det at
”hvem som helst” nå kan skrive og poste og potensielt bli lest uten at en
redaktør eller andre er ansvarlig, er ikke bare bra for dem som er opptatt av
litteraturens vilkår, kritikkens vilkår, for ikke å si kritikerens vilkår. Man
kan ikke erstatte en seriøs og god journalist med en blogger, selv om bloggere kan
være gode. Det er også åpenbart at det finnes mye dårlig journalistikk, men om
man ikke satser på journalistikken som profesjon er det nok dessverre den beste
og mest dyptgående som forsvinner først. Dukker det opp betaling i form av
annonser på blogger handler det utelukkende om antall klikk og antall lesere og
ikke om hvor god teksten er. Dermed får man et ekstrem tabloid og kommersielt
økosystem, mens seriøs journalistikk tross alt driftes noe annerledes. I hvert
fall så lenge vi har pressestøtten.
8. Er du der nå? Var det dette du ville?
Ja.
Jeg er i alle fall blitt profesjonell forfatter og dramatiker som lever av å
skrive. Fordeler og ulemper ved å være forfatter fortjener muligens et eget
blogginnlegg. Eller ei bok.
9. Når du er nitti kommer oldebarn (eller
venners oldebarn) til å spørre deg hva blogging var, og om det var noe viktig.
Hva sier du?
Det
var en fantastisk tid. Vi begynte som bloggere, men vi fikk etter hvert
sentrale posisjoner i norsk kulturliv – mange av oss. Og siden har vi holdt
sammen. Ja, vi har faktisk romjulstreff hvert år. Hjorthen serverer hjorth, Kristine
Tofte koker egg og ellers diskuterer vi, krangler litt og leser høyt fra våre
siste utgivelser. Det er veldig hyggelig.
10. Om du kunne trylle med internett og
gjøre det enda bedre, hva ville du gjort?
Funnet
en gudelig redaktør som kunne skille mellom skitt og kanel og lagd en søkemotor
det var umulig å påvirke kommersielt. En søkemotor som i stedet rangerte de
beste artiklene først ut fra en gudelig oversikt som internett-guden har.
Og om et par måneder til eller bare et par dager så har jeg kanskje noen nye spørsmål til noen nye utfordrere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar