Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

fredag, august 26, 2011

Men kroppen min får du aldri


Det første året jeg skrev på baksida av Klassekampen, for fem år siden, hadde jeg en baksidetekst som het: Jeg er fornøyd med kroppen min. Videre skrev jeg ”Det er et politisk standpunkt. Fordi: vi blir hele tiden fortalt at vi ikke bør være det. Fordi: en kvinne aldri blir tynn nok. Fordi: jeg får reklame i posten som forteller meg hva jeg bør kjøpe for å gå ned i vekt. Med hvilken rett, sende de meg direkte adressert reklame og fortelle meg at jeg bør være misfornøyd med kroppen min?”

Noen år etterpå, noen kilo og en barnefødsel senere er det lett å bli misfornøyd. Ingen spør meg om leg(itimasjon) på polet lenger. Ikke engang i Sverige. Og da er det fristende å ta skjeen i en annen hånd og rope opp om egen kropp. Det er et yndet tema blant kvinnelige stand-upere. Komme de andre i forkjøpet og le av sine egne ekstra kilo og sin egen aldring. All ære til dem for det, og ikke et vondt ord om kvinnelige stand-upere.

Kroppsfokuset i vår tid er enormt. Vi legger også på oss i forhold til tidligere tider. Modellene blir tynnere, mens vi andre blir tjukkere. Siden 60-tallet har kvinner i snitt lagt på seg 4 kilo hver, mens menn har lagt på seg drøye 9 kilo hver. Dette handler ikke om at kvinner har lettere for å holde vekta enn menn. Snarere tvert i mot. Det er horder av sultne kvinner der ute. Kvinner som vokter vekta, trener og går på diett. Kvinner som ikke unner seg mat og i hvert fall ikke kaker eller øl. Kvinner med full kontroll som holder vekta langt under normalen. Og andre som spiser kaker med evig dårlig samvittighet.

Det er lett å tenke at tidligere var jeg fornøyd med kroppen min. Å den som var 25 igjen! Ung og tynn og 25 år. Men det var ikke lett da heller. Det var vanskelig å si: ”Jeg er fornøyd med kroppen min”. Å være tynn er likt pen. Å være ung er likt pen. Likevel er det de unge som sliter mest med kroppskomplekser. Hva er skjønnhet? Er det ikke diskutabelt? Den unge tynne kvinnekroppen er et utmerket redskap for å selge kommersielle produkter. Brått tar det slutt og kvinnekroppen og ergo kvinnen er blitt uinteressant.

Jeg er ikke tynn nok. Jeg er ikke høy nok. Jeg har en slitasjeskade i menisken. Men jeg kan spille fotball, jeg kan spille innebandy. Jeg kan gå i fjellet. Jeg kan ligge rett ut i lyngen. Jeg kan jogge, løpe, svømme, klatre, elske, føde, amme. Kroppen min fungerer utmerket. Stemmebåndene fungerer, jeg kan snakke. Hodet fungerer jeg kan tenke. Hendene fungerer jeg kan skrive. Jo jeg er fortsatt fornøyd med kroppen min.


(Baksidetekst på baksida av Klassekampen, ble skrevet til torsdag 21. juli, men så kom den ikke på trykk før mandag 25. juli. Den dagen virket den bare malplassert, og jeg nevnte det ikke noe sted. Men siden jeg alltid legger ut baksidetekstene her så dette nærmest er et arkiv, så legger jeg denne ut nå, en måned senere.)

40 kommentarer:

Magne D. Antonsen sa...

Hei! Magne fra VG her. Nå har jeg lagt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, kanskje poster jeg det på Facebook http://www.facebook.com/lesernesvg og twitter http://twitter.com/lesernesvg også :-)

Lindkvist sa...

Å - så hyggelig. Takk skal du ha!

Anonym sa...

"Jeg er ikke tynn nok. Jeg er ikke høy nok. Jeg har en slitasjeskade i menisken. Men jeg kan spille fotball, jeg kan spille innebandy. Jeg kan gå i fjellet. Jeg kan ligge rett ut i lyngen. Jeg kan jogge, løpe, svømme, klatre, elske, føde, amme. Kroppen min fungerer utmerket. Stemmebåndene fungerer, jeg kan snakke. Hodet fungerer jeg kan tenke. Hendene fungerer jeg kan skrive. Jo jeg er fortsatt fornøyd med kroppen min."

For et HERLIG avsnitt!:D Som forfatterspire så bør jeg vel være mer glad for at hendene fungerer så jeg kan skrive enn appelsinhuden på rumpa:P Made my day^^,

Cathrine sa...

Endelig, Endelig kom det noen som skrev om det jeg føler. Jeg er så enig med deg. Det begynte allerede ¨på barneskolen til meg, det fokuse på å være tynn, på ungdomskolen trente jeg og sluttet å spise. Jeg var tynn og syk. Så ble jeg "frisk" litt ut i vidregående, flottkropp, alikevel følte jeg meg som en strandahval. Fordi fokuset var på en tynn kropp, men ingen former. Mannfolka jeg har vært i forhold med, sa jeg var blitt feit i voksen aldern, fordi de hadde sett for seg ei lekker dame på tv. Idag er jeg singel, tykk, stolt og klar for mann som elsker kvinner med former. Jeg syns vi skal elske oss selv slik som vi er og være glad i alle uansett hvordan kropp man har. Menneskekroppen er vakker, la oss ikke gjøre den sykligtynn. La oss ikke fokusere på å gå ned i vekt, være et dårlig forbilde for barn og ungdom. Vi skal være stolt av den vi er, og være et godt forbilde for barn og unge.

Anonym sa...

Jeg er i 50årene og har fått den tradisjonelle kjerringkroppen (snodig fasong, tenker jeg hver gang jeg ser meg i helfigurspeilet på soverommet) og vektøkningen man gjerne får. Etter fylte 45 gikk det sannelig nedover med mye fysisk og oppover med vekta. Og så jeg som har vært åleslank hele livet bortsett fra under svangerskapene, for da var jeg ikke i tvil om at mennesker må ha gener felles med flodhester.

Noen av kleskjedene har forøvrig byttet navn på størrelsene sine de senere år..min størrelse var vitterlig XL før i tiden (44/46), nå er den L. Så jeg er bare large...haha! Snakker om selvbedrag.

Men altså,- jeg er blitt revmatiker og sliter dermed med å bevege meg hurtig nok,- da kom kiloene på. For jeg er like sulten som før..og rører meg mye mindre. Men så lenge midjen går innover og ikke består av en halvslapp bilring rundt kroppen, så..

Likevel er jeg glad i denne verkende, stive, knirkende kroppen. Etter å ha hatt en dårlig periode hvor jeg ikke klarte å sykle på 1 år, har jeg nå klart en småsjanglende, skummel sykkeltur igjen (slapp av, bilister,- jeg holder meg på sykkelstier og ikke bilveier). Det "morsomme" med revmatisme er at du aldri vet hva du kan fra dag til dag, fra uke til uke, etc :-) Akkurat nå er jeg lykkelig bare fordi jeg klarer litt sykling igjen.

Jeg ønsker meg ikke en 25årings kropp eller sprekhet,- det er ikke noe kult å være så forbaska sprek når man skal i egen begravelse...jeg skal bæres/trilles til graven når den tid kommer, ikke jogge. Men jeg skal sørge for ikke å bli altfor tung..hehe.

Lindkvist sa...

Tusen takk for hyggelige kommentarer, fine åpne innspill og lange kommentarer.

Silje 25 sa...

Takk. Det du skrev hhjalp litt på selvtilliten min! Mvh Silje 25 år. å Mamma å alt det du skriver om :)

Prinsesse Lea sa...

Jeg liker'n!

Og så: LOL med Klassekampen-stoff på forsiden av Nett-VG :-D

Renate sa...

Så bra at du er fornøyd med deg selv! :-) Det er viktig, det! Jeg synes det var på sin plass med den parentesen, pga. datoen teksten kom på trykk.

Selv er jeg høy- og slank "nok", men kroppen virker ikke som den burde, pga. sykdom, så jeg må stort sett holde senga. Utseendet har dermed lite å si, når man ikke kan gå i fjellet, jogge, løpe, svømme etc... Jeg kan imidlertid ligge rett ut i lyngen, så DET er jo noe! ;-)

Anonym sa...

Hei! For et utrolig bra innlegg.. Jeg kan relatere meg selv til så mye av det du skriver.. Jeg har i fra jeg var 14 år slitet med vekten og når jeg ble 17 klarte jeg endelig å gå ned 30 kilo! Idag er jeg 21 men har fortsatt store problemer med å like kroppen min, jeg føler aldri at jeg er tynn, pen eller bra nok! Jeg unner meg som regel aldri noe usunt.. Men når jeg gjør det så får jeg alltid ekstremt dårlig samvittighet og må løpe langt før jeg føler jeg har trent det av kroppen igjen.

Det jeg vil frem til er at Alle sier at de ønsker de skulle være yngre! Men selv om man er yngre, så ser man (tror jeg) like mye, viss ikke mer feil med kroppen sin enn det man gjør når man er eldre!
Tusen takk for at du setter lys på et problem som så mange sliter med :)

Anonym sa...

Hva er det som selger?
Jo det er missnøye med egen kropp.
Derfor er det egentlig ingen som passer inn i kroppsbilde, man forsøker å presse folk inn i.

Det triste er jo at vi som er tynne også sliter med selvbilde.

Således går vi rundt som misfornøyde inivider, i en verden hvor alt burde ligge til rette for å ha det bra.

Selv føler jeg at kroppsfiskeringen henger sammen med hvilken plass du får i samfunnet. De fleste av oss som ikke er A4, blir gående i ett vakum av usynlighet og manglende mulighet til å få utrykke våre følelser.

Anonym sa...

Jeg er tynn, skikkelig stankelbentynn. Det har jeg alltid vært. "Så bra for deg da", tenker du. Da er det jo ofte sånn at tynne damer ikke har en kjøttfull bakdel, eller et duvende frontparti. Niks, vi er som regel like formfulle som en blyant. "Gutter liker å ha noe ta i", "mye å ta i, mye og være glad i"... Har ikke hørt et utrykk som trøster et stankelben. Det er ikke det at jeg trenger det altså, for jeg har nemlig fine skuldre, leggene mine er pene og så er jeg ganske søt når jeg smiler....
Stankelbenets fordeler er ikke rumpe, pupper eller lår, men du som er en formfull fyllepenn har jo som oftes akkurat det. Så da sier jeg: "så bra for deg da:)".
Fyllepenn eller blyant, vi har alle noe vi kan like ved vår egen form, har vi ikke det da?

Lindkvist sa...

Hei anonym - Jeg skriver om to kvinner i romanen som kommer snart Tørst. Den ene er - for å bruke dine begreper Blyant, den andre Fyllepenn. I romanen er ingen av delene helt lett. Men den handler altså også om kropp. På en annen måte enn denne teksten, iallfall i en annen form.

Bergan Bank AS sa...

Je drit i åssen du ser ut!

Anonym sa...

Det verste jeg vet er alt det karbohysteriet mange nå har. Kroppen forandrer seg, det er normalt, og vi kan ikke annet enn å akseptere oss selv. Noen annen løsning finnes ikke.

Anonym sa...

Hei, noe som jeg dsliter med er at jeg synes kroppen min er helt grei, og trives med det. Problemet er at alle andre synes jeg er for stor og tung. Jeg er 18 år, 180 høy og litt kraftigere enn de fleste, men slett ikke det som defineres som tjukk. Ser ikke helt problemet jeg. :)

Anonym sa...

Hei.
Kvinner og slanking er vel like gammelt som verdens eldste yrke.

Men jeg stiller og så spørsmål ved fokus av kropp. For dette gjelder menn også.

Menn trener vekter som aldri før, og er vel så kroppsfikserte som kvinner.

Alle filmer har mørke høye menn med flat mage og brystkasse samt kraftige armer. Kvinner like jo tydeligvis dette.

Jeg er mann, vi er alle forskjellige. Noen menn liker store kvinner og masse former. Noen liker litt mindre og noen liker tynne jenter.

Personlig liker jeg tynne jenter, jeg setter pris på en trent kropp, og en som vet og ta vare på seg selv.
Selv trener jeg regelmessig, og har vært toppidrettsutøver.

Jeg tror at det vi gjør som barn former oss. Har mantrent hele livet fortsetter man med det og liker den livsstilen.

Har man ikke trent og og foreldre som ikke trenet vil man ha andre erfaringer.

Mitt syn er at dersom man er kraftig overvektig bør man prøve og gjøre noe med dette for sin egen helse og ikke minst for andre som er glad i deg.

Men ut over det er det viktig og være fornøyd med seg selv. Er man det vil andre like deg også.

Men dette er ikke lneger et problem for bare kvinner. Det er et stort problem for menn også.

Så kanskje burde man forby Macdonalds reklame på samme måte som med alkohol.

Kanskje burde det være forbud mot og sende reklame på slankepiller i posten hjem til oss.

Jeg tror at folk heller må ta større del i barnas liv, ikke fore dem med chips og brus og la dem sitte foran pcen.

Tur i skog og mark er bedre enn og se det på TV eller data.

Drikk mye vann, da spiser man mindre men man er mett. Drikk 1 halvliter vann før du spiser hver gang det hjelper de fleste. Og spis normal mat, ikke bare pizza og burgere. Spis brødskiver, vanlig middag og kvelds samt frokost og luch. Da er man mett og grei.

Vi er alle forskjellige og takk gud for det.

men en løpetur er da bra enten man er tynn eller ikke. Kroppen treneger trening;)

Så lykke til til alle sammen. Og husk om du ikke er glad i deg selv og fornøyd med deg selv, hvordan kan da andre være det?

Elsk deg selv, det finnes bare 1 av deg, du er unik, og det er opp til deg hva du gjør i livet.

Lindkvist sa...

Kjære anonym på 18 år og 180.

Fantastisk bra hvis du er fornøyd selv om du opplever at andre ikke er det/mener du bør være det. Fortsett med det.

Kjære anonyme mann

Takk for mange tanker. Det er klart det gjelder menn også. Selv om jeg tror det fortsatt er forskjell på kroppsfokuset. Men at det jevnt over øker for begge kjønn.

Enig i det med sunn livsstil og at trening er jo også noe bra. Jeg trener jevnlig, og jeg har lyst til å skrive noe om trening knyttet til glede og at det er bra for sjelen/psyken. Selvsagt også for kroppen, men ikke nødvendigvis som slankemiddel. Bra for kroppen på mange andre måter. Syns ofte trening knyttes til slanking og trening er jo så mye mer enn det!

Hege sa...

Alldeles glimrende skrevet! Stående applaus! :-) Ha en god helg!

renate sa...

allright! Jeg er fan! Herved fan og digger deg. Sjeldent funn i en verden av ubetydelige rosabloggere som skriver om ubetydelige rosa poppistemaer! Fan av deg! Fortsett å skrive- Mvh renate- thegrandproject.blogspot.com

lise sa...

*liker*

Jeg er for øvrig ikke fornøyd med kroppen min, som er for stor og tung og hemmer meg i mye jeg vil gjøre, men jeg er fornøyd med meg selv. Så får kroppen komme etter i det tempoet som vi klarer å bli enige om, kroppen, hjernen og jeg.

Anonym sa...

Morsomt å lese og politisk korrekt, og akkurat så ufrivillig ironisk som man kan forvente. Normenn (og norkvinner) blir feitere og feitere, lider stadig oftere av livsstilssykdommer og klager stadig mer over kroppspresset... Bzzzz, skurrrr... KROPPSPRESS? Er det noen som presser oss til å bli feitere og feitere?? Presser i oss sukker og mettet fett til vi sliter ut kroppene våre pga. overvekt??

Kanskje vi heller burde ta dette oppskrytte "kroppspresset" litt på alvor heller, vi er tross alt i ferd med å ta kraftig innpå tjukkassene på andre siden av dammen.

Anonym sa...

Jeg synes det er plass med noen motargumenter nå. Dette med at at alle skal være fornøyd med den formen en har er jo en genial undskyldning for og fortsette som før. Med vår norske velstand haler vi innpå våre amerikanske venner. Faktum er jo at det slett ikke er noe naturlig over dette at vi blit feitere og feitere. Vi spiser feil mat og beveger oss mindre. Vestens problem er ikke unge radmagre jenter med spiseforstyrrelser selvom det inviduelt sett er tragisk nok. Det er er den kollektive degenereringen vi ser som vil skape et samfunn hvor på sikt kanskje 20% av befolkningen skal finansiere den resterende dels uførhet.

Morten K

Anonym sa...

Hetromenn liker ikke tynne damer. Er det ikke de pedo homsene i motebransjen som skal ha kvinnene til å se ut som gutter på 10 år.

Klaffen sa...

Tittei :) Jeg ble tipset om bloggen din, og nå er jeg da alstå her! Herlig:) Du har fokus på rett sted. Det kommer fra ei som jobber på treningsenter og er hjertesyk. En ulidelig kombinasjon. Jeg bruker ikke ett sekudn på de apparatene, fordi jeg ikke kan. men jeg er positiv som få og veileder når jeg kna - vil ha folk til å bevege seg. Men for meg er formålet IKKE å bli sambla tynn, men å bedre livskvaliteten! takk til kjeden som tilbød den hjertesyke en fin jobb * smiler * Titt gjerne innom bloggen min, og les om min hverdag oxo. Ønsker deg en knallfin søndag. Skal lese videre her nå...:)

Anonym sa...

Trening er en bra og morsom ting! det gir overskudd, det gjør at man blir gladere! man skal ikke nødvendigvis trene utseende, men for helsen og humøret.

Det er fint at du er fornøyd, det skal man være! Uansett hvem man er eller hva for kroppsform man har!

Vidar Daatland sa...

Som far er jeg aldri fornøyd om kroppen har en vekt som ikke er bra for helsen (og jeg har en mulighet til å gjøre noe med det), enten stemmebåndet fungerer eller ikke.

Jeg furter ikke over de kommersielle kreftene eller syltynne modeller (som forøvrig kan være helsefarlig undervektig, ikke noe å trakte etter). Det er vitenskap og helsefaktorer som der spiller inn.

Som også gjør at jeg trener daglig. Med god samvittighet. Har man en kropp som har - ut fra et helseperspektiv - uheldig mange kilo og man selv har forpliktelser (som å holde seg frisk for sine barn), så er mitt råd å blogge mindre og trene mer (evt. blogge mindre og spise mer for de undervektige).

Kroppen er ens tempel og man bør behandle den med respekt, omsorg og omtanke. Har man ikke tatt vare på den som best kan ut fra forutsetningene man har, anser jeg det som helt greit å si "skjerp deg".

Det er tross alt ikke slankepresset som er det mest skadelige, det er det kommersielle presset om å stappe i seg sjokolade, chips, burgere og annet - mens man sitter og ser på Grey's Anatomy og annet reklamefinansiert der en times gåtur på kvelden vil være forskjellen på +/- 10 kilo.

Vi fråtser i kilo her til lands og får store helseproblemer grunnet grådigheten, mens de dør i tusentall av underernæring i Afrika. Vi bør ikke være fornøyd og det av helt andre grunner enn hva slanke-blader og annet søppel forteller oss.

Lindkvist sa...

@Morton: Hei - nå er jo poenget mitt med denne teksten at jeg er fornøyd med kroppen min fordi jeg kan spile innebandy og fotball. Altså trene og bruke kroppen. Det er jo det som er det beste med å ha en kropp.

Jeg er også enig også med Vidar Daatland i at det viktig med både kosthold, mosjon og trening. Og ja, vi er ansvarlige for eget liv og egen kropp.

Men det er ofte unødvendig mange bekymringer for noen få kilo ekstra eller det faktum at kroppen endres med årene, selv om man spiser sundt og trener tre ganger i uka ser man ikke automatisk ut som noen "supermodell" og det er selvfølgelig like greit.

Lindkvist sa...

@mona, @lise, @renate, @hege: Forøvrig tusen takk for alle hyggelige, oppmuntrende og begjublende kommentarer!

Leonard sa...

Man burde være fornøyd med kroppen sin! Selvfølgelig. Det som er synd med dagens samfunn er det at det beveger seg mot fedme, dessverre. Fedme er dødelig. Noe som tilsier at tankegang at man burde være fornøyd med kroppen sin uansett hvordan den ser ut er feil. Hvis du syntes den tankegangen er riktig støtter du, indirekte, døden. Selv er jeg en mann, som trener og er slank. Men det er ikke fordi jeg trener at jeg er slank. Det er mengden mat jeg spiser og regelmessige måltidsrutiner, som holder meg slank.

1/100 kan skylde på dårlig forbrenning som årsak til at de er overvektige. Denne unnskyldningen har jeg hørt MANGE ganger i løpet av livet. " Du kan bare spise hva du vil du. Uten å legge på deg. "Du trenger ikke å trene for å holde deg slank". Noen som kjenner seg igjen? Nei jeg trenger ikke å trene for å holde meg slank. Det er ikke p.g.a gener eller forbrenning. Det er p.g.a Hvor mye kalorier jeg spiser i løpet av en dag vurdert etter hvor mange kalorier jeg forbrenner, enkelt og greit.

Folk sier man kan spise seg tynn. Spis det, gjør det, tren sånn og sånn. Vil du gå ned i vekt? Slutt å spis! Reduser fra 3 til 2 måltider om dagen. eller fra 4 til 3, så vil du bare i løpet av uker/ en måned.

Jeg er helt enig at man ikke burde gi etter slankepress, hvordan andre ser ut osv. Vi er skapt forskjellig! Embrace it! Men bare det å bli mer bevisst på hva man spiser, gjør underverker.

PS: Det er ingen som dør av å kutte ut et måltid om dagen. Ja, det kan være tøft til tider, men det å gå sulten er som trening, en tilvenningssak.

Janne sa...

Made my day :)

Anonym sa...

Jeg er tynn, og det er ikke noe jeg får komplimenter for. Det er heller noe jeg har blitt mobbet for. Som ungdom ble jeg på klassetur holdt fast mens noen stappet munnen min full av sjokolade. Det var grusomt, men de hadde jo rett i at jeg var tynn. Ingen forteller sine overvektige venner eller familiemedlemmer at "herregud da, du er jo dét berget! hvor mye spiser du, egentlig?", men jeg, og mange andre undervektige, opplever å få tilsvarende omvendte kommentarer ganske ofte, også fra venner og familie. Du blir ikke lykkelig av en bestemt vekt, du blir lykkelig av å være lykkelig. Og kan alle vær så snill slutte å si at å være så tynn som mulig er idealet i dagens samfunn, for det er det IKKE. Idealet er å se ut som et redigert fotografi, og det har ingenting med vekt å gjøre. Jeg er tynn pga div sykdommer(lider bl.a. av angst) gjennom flere år, og skulle mye heller hatt dårlig samvittighet for at jeg ikke gadd å trene, enn å føle meg helt elendig fordi jeg ikke får i meg nok næring.

Ken sa...

Må si meg helt enig med Morton og Leonard.

Det er altfor mange unnskyldninger når det gjelden mislighold av egen helse.

Det er ikke noe hokkus pokkus og ha en sunn og velltrent kropp, det som skal til er og være i fysisk aktivitet og spise tilsvarende det man forbrenner. dette er noe alle er klar over, men sjokoladen og fast food er ofte så fristende for mange at det er lettere og ty til unnskyldninger om feks dårlig forbrenning enn og faktisk ta tak i problemet.

Og ja, overvektige kan spille fotball,sykle og spille bandy...men det er ikke i mange minuttene før energien er tom og kroppen verker. I tilleg følger masse sykdomer og ubehag og for mange også Psykiske problemer, noe mange som har skrevet her på bloggen allerede har bekreftet.

Jeg syns det er på tide og slutte og feie fedme under teppet og heller ta tak i problemet og heller begynne og spiste sunn mat og gå en tur om dagen, det er ikke mye som skal til..

lykke til:)

Anonym sa...

Jeg har akkurat funnet ut oppskriften til et mer fredfullt og tilfredstillende liv. Og det er å akseptere og ta vare på meg selv. Jeg trener men ikke for å bli tynn. Trening gir meg indre ro, bedre selvtillit og mestringsfølelse. Jeg spiser karbohydrater,proteiner og fett fordi jeg vet veldig godt at dette er næringstoffer som er nødvendig for at kroppen skal fungere.

Richard Hode sa...

Kanskje jeg ikke får kroppen din, men kan jeg få låne den litt, i det minste :-)

Anonym sa...

Hei.
jeg er mann og kaller meg for mannsjåvenist ! Du er heldig som er som du er,du spiller innebandy og går på tur osv. Ikke noe galt i det, tvertimot, må være flott å være så sprek. Det er verre med de som aldri gjør noe. Selv så foretrekker damer med former og er stolt av det. har vel ca 15-20 kg for mye selv og er 44 år. Og nå skal jeg slutte å røyke og gå ned noen kilo ! Var på min årlige guttetur,alder fra 40 til 48, nå og vi begynte selvsagt å snakke om værdamer. Da fant jeg ut at jeg ikke var alene om å sette TV på 16:9 så de fikk litt mere fylde ! Ellers er det mange fine bilder av damer hvis man søker på chubby eller chunky+ bikini eller swimsuit på nettet.
(Det gjør jeg ofte.)
Legg merke til at jeg skriver damer og ikke jenter. Jeg er og blir mann og er ikke int. i noe som er på alder med døtrene til mine venner. Som mann vokser mann med oppgavene....
Ang. trening, glem denne løpingen., gå heller en tur.
Ikke må man ha masse dyrt teknisk utstyr, hvor på folk ler av deg og tenker at man er i panikkalderen.
Det holder med noen gode sko, og vanlige jeans. selvsagt blir man svett men buksa må jo vaskes uansett. Etter en stund kjøper en turbukse og allværsjakke og går litt lengre. Hvis ma nbor sentralt i Oslo så er mine forslag å ta banen til Holmenkollen å gå nedover og hjem. Eller T-banen til Tveita og så 60 bussen til Lutvann og gå nedover og hjem. Og på søndager går 56 bussen til Grefsenkollen, også en fin lang nedoverbakke. Eller ta tog eller trikk til Kjelsås og da kan man gå en kjempefin tur langs Akerselva.
Men nå er det sikkert noen som mener at da kan man da gå opp og ned med en gang. Mitt råd er glem det. Det kan du gjøre om et år, i begynnelsen er det viktigste å komme seg ut og at man ikke skal verke i kroppen.

Anonym sa...

Her er det mange som tydligvis er veldig opptatt av å føle seg vell med kroppene sine. Og det er tydelig at dere har en veldig sterk trang til å føle dere selvsikre, fordi dere skriver og skriver om hvor usunt det er å være TYNN, hvor dårlige forbilder de TYNNE er, hvor stygt det er å være TYNN. Og mens dere slår albuene rundt dere, så faller de tynne ned på et plan med masse usikkerhet og fortvilelse. Dere burde bruke dere erfaringer om å føle seg sett på, mobbbet, anderledes, for tykk til å akseptere ALT, og ikke skape følelser som dette hos andre!!

"La oss ikke fokusere på verken å gå opp eller ned i vekt". Menneskekroppen er vakker uansett, tynn eller rund. Og så lenge vi står for den vi her og er fornøyd med det, er vi alle gode forbilder for våre barn, tynn eller rund.

Anonym sa...

Jeg ser på bilder av meg selv fra ungdommen at jeg var ganske så lekker - da er det litt irriterende å huske hvor mye bekymringsenergi jeg kastet bort på å lure på om jeg var tynn nok. Nå er jeg trebarnsmor og kanskje litt lubben, men jeg er sterk og frisk og innmari happy med meg selv. Svangerskap og fødsler gjorde underverker for meg: Jeg ble helt overveldet over å oppleve hva kroppen min faktisk kan! Trygghet og selvrespekt er mye viktigere enn badevektens "objektive" svar. (Og apropos badevekt: Jeg har døtre, så en slik uting skal aldri inn i mitt hus! Jeg merker det tidsnok om buksene blir for stramme, jeg vil ikke uten ord fortelle døtrene mine at det er viktig å vite hva man veier.)

Anonym sa...

Hei, fint innlegg! Stå på :D

Anonym sa...

Dere tjukkaser må gjerne skrive venstrepolitisk korrekte trøsteblogger for hverandre, der dere forsikrer hverandre om at dere er like attraktive som de slanke.

Venstrepolitisk korrekt dagdrømmeri kan imidlertid aldri endre følgende faktum: De aller fleste av oss vil helst ha slanke kropper. Både fordi slanke kropper er estetisk mer tiltalende enn fete kropper. Og fordi fedme ofte medfører sykdom og slitasjeskader.