Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

tirsdag, april 27, 2010

Noen ganger

Skulle jeg ønske jeg var anonym på bloggen min. At jeg hadde en skjult identitet. Så mye jeg kunne skrevet da! Selvironisk og morsomt om livet mitt. For ingen hadde visst at det var meg og jeg slapp å bekymre meg for at de nærmeste skulle føle seg utlevert.

Men sånn er det ikke. For jeg startet blogg nærmest for å kunne skryte av det den offisielle Lindkvist foretar seg. Så da blir det sånn. Selv om det visst ikke er så mye å skryte av om dagen.

8 kommentarer:

Ingeborg Bjorland Hansen sa...

Synest at dei nærmaste må tole sjølvironisk og morosamt.

Lindkvist sa...

He-he, ja, det gjør vel de fleste nærmeste også. Det er vel snarere en litt selvironisk (men kanskje ikke særlig morsom) unnskyldning for å ikke bligge verken morsomt eller i det hele tatt, eller bare sjelden.

Hjorthen sa...

Slapp av, vi synes du er smellvakker uansett vi!

Lindkvist sa...

Men er det nok?

Hjorthen sa...

Joa, men man ønsker seg jo alltid mer allikevel?

Lindkvist sa...

Ja, mer av alt. Stå åpent fram med alt og samtidig være intellektuell, mørk og mystisk. Ha-ha. Det hadde vært noe.

Umulige Emilie sa...

Jeg tror du bare skriver dette fordi du har en "hemmelig" blogg et annet sted der du er annonym!

;)

Lindkvist sa...

He-he. He-he. Ja, hvem vet?