Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

tirsdag, juli 28, 2009

Dramatikerstafetten


Ellisiv LIndkvist
Født 1973, bor i Oslo

 

Ellisiv Lindkvist

 

Hva holder du på med nå?

Jeg vender tilbake til sceneteksten, samtidig som jeg arbeider med en roman. 

Jeg lar meg distrahere av små oppdrag innimellom. 

Romanen er et stykke på vei, mens sceneteksten er i startgropa.

 

Det er startfasen som er den morsomste, der alle ideene får komme ut, 

samtidig er det også fasen som er preget av mest 

usikkerhet. Først må jeg skrive ferdig teksten, så må noen like den nok 

til å ville sette den opp. Deretter skal andre påvirke 

den; regissører og skuespillere. Det er et større sjansespill for at 

sluttresultatet virkelig skal klaffe. Sceneteksten min 

”Du tror det er slik, men egentlig er det slik” er en slik klaff. 

Det var opprinnelig en Propellen-produksjon, i høst kommer 

den til Samtidsfestivalen. 

Det er slike klaffer som gir meg mer lyst til å skrive for scenen.

 

 

Hvordan ser arbeidsplassen din ut?

Hjemme har jeg et eget kontor med en stor mac, en printer som 

faktisk virker, bokhyller, papirer og et mildt rotete preg. 

Likevel har jeg begynt å reise bort hver morgen for å komme 

hjem om ettermiddagen, med sykkel eller t-bane tar jeg meg 

bort til Litteraturhuset hvor jeg enten sitter i et fellesrom med 

andre skribenter, og noen ganger har jeg hatt tilgang 

på eget kontor eller munkecelle. Fordelen med å dra bort er 

at jeg det får meg til å føle meg normal, jeg skiller mer 

mellom arbeid og fritid i tillegg treffer jeg andre hyggelige 

skribenter og jobben blir mindre ensom.

 

 

Din største kunstopplevelse?

Det er teateropplevelser som faller meg først inn som de sterkeste 

kunstopplevelser. Jeg husker Hålogaland Teaters 

”Når hjertet slår ut med arman” en Jacques Brel kabaret. Grunnen 

til at jeg husker den så godt er nok fordi jeg var et barn. 

HT var på turne, jeg så den i gymsalen på skolen i Brøstadbotn. 

Det var et meget begrenset teatertilbud der jeg vokste opp. 

Fortsatt husker jeg den forestillingen og hører på sangene. På kassett!

 

 

Hvilket ord mangler i den norske ordboken?

Enig med Bjørn-Olaf Johannesen i at vi mangler et personlig 

pronomen som ikke er kjønnsbestemmende. Hen er foreslått. 

For øvrig savner jeg ofte presise ord, ord som har en eksplisitt 

betydning. Noen ganger finnes disse som (mer ukjente) 

fremmedord, andre ganger i lokaluttrykk. Som innflytter til Oslo, 

oppdager jeg stadig vekk at mine dialektord mangler 

ekvivalente uttrykk på bokmål/østlandsk.

 

 

Hvilket medlem går pinnen til? 

Kate Pendry


Ligger på Dramatikerforbundets hjemmesider her.

2 kommentarer:

Mira T. Sandaaker sa...

"Når hjertet slår ut med arman"! Jeg hørte på den til jeg nesten hadde lært alle utenat, men så ville eieren ha kassetten igjen! Har du hørt! Jeg hadde håpet at hun hadde glemt den (etter jeg hadde hatt den i et par år minst...)

Jeg har spurt Ragnar Olsen om han hadde å selge eller om han visste om noen som hadde, men dengang ei.

Så derfor spør jeg deg pent nå, skulle du ha muligheten til å overføre den kassetten til digital versjon og dele med meg? Så skal jeg ta vare på den og stelle kjærlig med den til sporet på harddisken er både dypt og langt.

Etterpå kan vi kanskje snakke om hestan..?

Lindkvist sa...

Ja, det tror jeg vi skal få til. Kassetten vår ble borte/utspilt. Men jeg fikk kjøpt en av Kine Hellebust for mange år siden (den siste tror jeg) og nå har jeg det faktisk på cd, fått den kopiert over. Send meg en mail, så kan vi ordne det: ellisivl@gmail.com