Det er Dine-Penger-Christian-Vennerød som sier det. Han snakker nemlig om at man skal jobbe mindre for å leve godt. Det er selvfølgelig en vakker tanke og mange av oss har gjort nettopp det, eller jobbet mer for å få lov til å jobbe med det man vil, men som man ikke kan leve av. Altså å ha en pengejobb som kan brødfø en, slik at man kan jobbe kunstnerisk også.
Jeg kjøper argumentasjonen til Vennerød. For eksempel: sett ned forbruket. Forbrukskjøret i Norge nå er jo nok til å gjøre en både kvalm og deprimert om en har anlegg for det. Men det som er underlig med hans retorikk er at han plutselig sier: "Men kvinnebevegelsen er et problem."
"Likestillingsforkjempere mener at kvinner skal plages like mye som menn ved å ha full jobb de også."
Ja, de stakkers plagede mennene som jobber fulltid. Men altså: foreløpig er det altså slik at av andelen som jobber deltid er kvinner suverent i flertall. Hvis deltid er et mål - slik Vennerød - argumenterer er det vel menn som er et problem, er det ikke? Hvor mange menn er villig til å jobbe deltid? Og så spørs det jo hva dette med det gode liv skal være. Legger en til ubetalt hus- og omsorgsarbeid er det vel fortsatt slik at kvinner arbeider mer enn de stakkars mennene med fulltid.
En annen ting er at det kan virke litt... paternalistisk? snobbete? eller bare virkelighetsfjernt for en mangemillionær å fortelle folk at det er umoderne å slite seg ut, mens hobbyer, familie og et liv utenom jobben er det som gir status.
(Intervjuet stod på trykk i Go to gate, dette bladet som står ved siden av setene på flytoget. Og nå ser jeg ingen annen utvei enn å annektere Drusillas kategori: sutregutter.)
søndag, oktober 21, 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
Jeg jobber gjerne deltid, det er bare det at jeg ikke har råd til å gå ned i lønn:-(
Men i følge Christian Vennerød går det an å sette ned forbruket. Et av hans gode råd er at man ikke MÅ bo på Majorstua...
Noe jeg jo har tatt så til etteretning som det nesten går an å komme;-)
Vel, de fleste av oss bor faktisk IKKE på Majorstua, så det er ikke akkurat et råd til folk flest han kommer med der.
Fantastisk snobbete.
Det stiller i samme klasse som en analyse jeg leste av en samfunnsøkonom (som her blir anonym, siden jeg ikke husker hvor jeg fant artikkelen) om hvordan trygden var altfor høy- den var bare tre tusen kroner lavere enn lønnen med en kassajobb på Rimi. Logikken var slående- trygden måtte ned, så det skulle bli mer lukrativt å jobbe.
Min kjære partileder Torstein Dahle, som også er økonom, satt og skulle skrive et sint svar på dette. Måten var ikke å sette NED trygden, mente han. Rimilønningen måtte i såfall opp om det skulle ha noen mening.
En lur dame jeg kjenner som jobber med aleneforeldreforeningen i Bergen, leste gjennom innlegget til Torstein. «Tre tusen kroner? Aner du hvor mye penger det er når du har lite? Det er middag, bleier og bensin, det Torstein. Det er en enorm god grunn til å begynne å jobbe.» Det er jævlig lett å be andre «kutte forbruket, jobbe mindre, ha mindre luksus» når du står mellom en inntekt på 50.000 og 40.000 etter skatt i måneden.
I tillegg til å være feministisk på tur, er ekle Vennerød moralistisk overklasseklyse. Eww.
(Oi, lang kommentar)
Litt sånn som Fabian Stang som sier at folk på Sagene kan lære av folk på Vindern. Minner meg litt om den der: Hvis de ikke har brød, kan de ikke spise kaker? Og her vil jeg bare legge til at er man sulten så er virkelig ikke kake tingen.
Ajaj, det er noe av det drøyeste jeg har hørt noen gang.
For det første jobber kvinner totalt sett mer enn menn, hvis man iberegner det hjemlige arbeidet. Så hvis man ikke vil slite ut kvinnene, så må det jo være bedre å foreslå at mennene trår til litt mer på hjemmebane?
Og selvsagt er det utrolig snobbete. Har man en vanlig eller lav lønn, så er det ikke bare bare å redusere stillingsprosenten. Man trenger jo den lønna for å holde husholdningen i gang.
Det er jo det samme argumentet man ofte ser brukt i barnehagedebatten. Foreldre bør slutte å tenke forbruk, og heller prioritere å være hjemme med barna mens de er små. Jada, for det er jo så greit, liksom. Bare å droppe hytta i Hemsedal og flyturene til Cuba det. Nei, tydelig at mannen lever i en overklasseboble.
Det er åpenbart at Vennerød gir råd til folk med god råd. Og forsåvidt finnes det jo endel folk som kanskje tror at man må ha en sofa i 20 000 kroners klassen (jeg har iallfall lest om at det skal finnes) og da kan jo godeste herr Vennerød øse av sin kunnskap å fortelle folk at hei, IKEA finnes, du kan jo bare kjøpe en sofa der, og slik jobbe litt mindre og få bedre tid til, for eksempel en tur til utlandet, hurra! Kake, kake, kake.
Dersom man ønsker at det norske folk skal få et bedre liv ved å jobbe mindre er vel kvinnebevegelsen det minste problemet.
Legg inn en kommentar