Velkommen til Ellisiv Lindkvists lanseringsfest.
Ellisiv Lindkvist leser fra sin debutbok Alt jeg skriver er sant
Finn Iunker, Torgeir Rebolledo Pedersen, Vigdis Hjorth leser egne tekster.
musikk: dj nonfigurativ, dj movidar
Spasibar 5. september kl. 20.00
(inngang Wergelandsgate, bakgården på Statens Kunstakademi)
Gratis inngang
Vennlig Hilsen N.W. Damm & Søn as
Les mer på Underskog.
Innlegg
8 kommentarer:
tenkte jeg skulle tipse om at boken din er anmeldt i adresseavisen i dag. nevnt på forsiden av kulturdelen, og bra anmeldelse også, såvidt jeg kunne bedømme.
Og, gratulerer med utgivelse :)
Takk skal du ha. Og takk for tips. Da skal jeg forsøke å få tak i den.
jeg skal forresten til intervju hos den avisen om et par timer, i forbindelse med at min debutroman kommer denne uken. jeg ligger en mnd etter deg i løypa, men ser ut som om jeg sliter mer enn deg med å få blæst. ble uteglemt av begge debutantoversiktene (til dagbladet og aftenposten). men det er artig og inspirerende å se at du har fått såpass med oppmerksomhet :)
Jøss, sier du det. Gratulerer! Hvilket forlag og hva heter den?
forlaget press, "blodføre". ser ut som om du fant adressa-anmeldelsen til slutt, det er bra :)
ser du refererer dem nøytralt. det er sikkert lurt. den ene gangen jeg ble anmeldt (utga et par noveller på cappelen i fjor) følte jeg meg misforstått og blogget motsvar, men jeg er ikke sikker på om det tok seg bra ut. kutyme er det ihvertfall ikke.
Hæ-hæ. Nei, det er absolutt ikke kutyme. May Grethe Lerum tok det opp på Kritkerseminaret på Lillehammer under litteraturfestivalen. Det tar seg bedre ut hvis noen andre forsvarer deg. Men det er jo morsomt å utfordre kutymen hvis man klarer å gjøre det litt morsomt. Ellers så kan det jo virke både patetisk og selvhøytidelig. Syns Adressa og Dagbladet var forsåvidt gode anmeldelser. Er mer irritert på Dag og tid som ikke mener jeg er morsom. Hæ-hæ ikke morsom jeg, liksom? Eh, får litt lyst til å svare, fordi hvis man har en tone og en egen blogg blir det jo ikke så ille som om man skriver et leserbrev til avisa. (Og hey, dette må være ny rekord i lang kommentar fra meg selv.)
Og jeg fant jo boka di på nett.
Det var sikkert noe ufint som burde glemmes, men hva var det han gubben ropte til Vigdis Hjort på lanseringsfesten? Kom plutselig på at det var noe jeg gikk glipp av, og ble veldig nysgjerrig. :-)
Viktigere enn hva han sa, var jo hvem som sa det: Det var Pushwagner og således som en liten performance i performancen.
Det var selvsagt frekt å avbryte og han sa sikkert noe frekt også. Selv er jeg glad det ikke var meg han avbrøt, jeg tror jeg ville blitt litt mer satt ut. Vigdis Hjorth takla det jo fint.
Legg inn en kommentar