Kvinner som påpeker strukturelle forskjeller i samfunnet har fått høre at det er patetisk å påstå at de er diskriminerte. Kommer de seg ikke fram her i verden får de skylde seg selv. Ha-ha. Hvis du ikke er i stand til å se strukturelle forskjeller i samfunnet, så har du åpenbart et problem. Men media elsker jo å la problem-menn få uttale seg offentlig. Det finnes fortsatt åpenbare forskjeller mellom kvinner og menn i dagens Norge og det er da heller ikke så rart etter en lang historie med systematisk kvinneundertrykkelse samt at det fortsatt eksisterer grov kvinneundertrykkelse i andre deler av verden enn vår. Samtidsnorge er både en del av en historie og en verden og det er rimelig naivt å tro at vi har lykkes her i vår del av verden, i vår tid av historien. Derfor er det åpenbart at det fortsatt mangler kvinnelige ledere, kvinnelige sjefer, kvinnelige styremedlemmer, kvinnelige redaktører, kvinnelige filmregissører osv osv osv.
Så sier man at noen ganger er det jo en fordel å være kvinne. Noen ganger er det jo slik at det er nettopp FORDI du er kvinne du får oppmerksomhet i media. En kvinnelig tegneserietegner for eksempel. Det påpekes i intervjuet at du er kvinne og det er jo litt spesielt. NEI. NEI. NEI. Det er ikke slik at man får oppmerksomhet FORDI man er kvinne. Men FORDI man er kvinne gjøres det et poeng av. Ingen gjør et poeng av at filmskaperen, tegneserietegneren, redaktøren eller statsministeren er EN MANN. Det er når det er en kvinne dette gjøres et poeng av. Og hvis du dermed tror det er en fordel så bør du ta kanskje grunnskolen om igjen.
Og for dem, eller vi, som prøver å gjøre noe, si noe, mene noe, selv om vi altså er kvinner er det liksom patetisk å påstå at det er vanskeligere for oss enn for menn. Herregud og Frugud, det er jo ikke det som er patetisk. Det som er patetisk er jo menn som får høy lønn, sjefsstilling, blir redaktør, får lage film, gi ut bok, være programleder osv osv osv uten å påpeke at han får nettopp det FORDI HAN ER MANN. Kjære menn, som tjener mer enn oss, som får mer medieomtale og i mer rosende ordlag, kjære menn som har flest lederstillinger, flest styreverv når skal dere begynne å si: Jeg fikk jobben fordi jeg er mann. Jeg får lage film nesten uten kvinneroller fordi jeg er mann. Jeg fikk lønnspålegg fordi jeg er mann. Jeg er sjefredaktør fordi jeg er mann. Jeg er utenriksminister fordi jeg er mann. Jeg var programleder på Norges største talkshow i beste sendetid i årevis fordi jeg er mann. Jeg blottet skrotten fordi jeg er mann. Jeg får gi ut bok basert på en elendig masteroppgave fordi jeg er mann.
Alt annet er patetisk.
torsdag, september 20, 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
En fin tekst som jeg er helt enig i og synes er viktig helt frem til slutten. Den forstår jeg ikke helt. De fleste større ting som skjer har ganske mange faktorer som årsaker. Når det gjelder de tingene du nevner her er ofte ting som utdannelse, erfaring og nettverk på årsakssida. Dersom det eneste kriteriet for ansettelse som utenriksminister eller sjefredaktør var kjønn ville vi hatt mange flere utenriksministere og sjefredaktører her i landet.
En kan jo moderere utsagnet du fremsetter med å si for eksempel "Jeg ble sjefredaktør i stedet for Norges hundretusener av andre menn fordi jeg (sett inn viktigste grunn her).
Jeg synes ikke det er noen vits i å diskreditere folk som er intelligente, flinke, velutdannede osv. på bakgrunn av kjønn.
Da har du jo skjønt det da!
Ingen tror vel Jonas Gahr Støre er blitt utenriksminister BARE fordi han er mann. På den andre side: hvorfor har alle utenriksministre vært menn?
Legg inn en kommentar