En veldig god lesning

av "Alt jeg skriver er sant" finner du her.

Og så er det en anmeldelse i Dag og Tid i dag av Oddmund Hagen. Finner den ikke på nett, så da siterer jeg litt:

På sitt beste har Lindkvist det, for ho greier å fange inn ei steming av å
jage etter vind og ingenting, jakta på det vellukka, fasade- og karrierebygginga
som dei unge er så opptekne av, den einsemda som ligg under, redsla for å binde
seg, angsten for ansvar for meir enn seg sjølv, i det heile ønsket om evig
ungdom. Det er djup botn i ein ironisk kommentar som denne: "Og jeg synes så
synd på henne, for hun hadde alt, og nå har hun et barn."