Ting jeg aldri får gjort (eller utilitarismens overskyggende tilstedeværelse)

Det hender at jeg får lyst til å bake kaker. For eksempel når jeg løper fra et møte til et annet, eller skal rekke et flytog, eller har altfor mange dødlinjer på altfor kort tid, da hender det at jeg lengter etter et mer stille liv der jeg har tid til å bake kaker. Det finnes uendelig mange oppskrifter på uendelig mange kaker som jeg aldri kommer til å prøve. Nå er det slik at om jeg mente kakebaking virkelig var viktig, kunne jeg sikkert rydde tid til det. Iallfall en gang iblant. Det kalles prioritering. Jeg lager middag ganske ofte. Mye oftere enn jeg baker kaker. Mat må man ha, og jeg liker at den smaker bra, derfor bruker jeg ganske mye tid på å lage mat. Men kaker; det er litt luksus, litt dessert, litt for søtt og litt for fett. Kaker vil heller ikke gi karrieren min et løft, bringe penger til kassa eller gi økt status på noe som helst vis. Ergo får kakebaking lav prioritet. Jeg baker som regel kake til jul. Jeg kan bake brownies og ostekake. Man skal jo helst kunne bake et par typer kake. Man vet aldri når det kommer en 30-årsdag, en 40-årsdag eller et bryllup og en venninne ber deg om å bake en kake. Da skal du kunne det. Da nytter det ikke å kjøpe seg fri. Så det med kaker har nok lite grann status likevel. Mer enn fotoalbum. En gang tenkte jeg at jeg skulle lime alle bildene inn i fotoalbum. Jeg tenkte det var fint å kunne bla i album, fint å arkivere bildene sine slik. Ha orden på ting. Men det er lenge siden. Når jeg var 19 år og gikk på folkehøyskole limte jeg bildene inn i album med en gang jeg fikk dem. Jeg har flere album fra dette ene året av livet mitt. Å gå på folkehøyskole var som å være på ferie et helt år. Det var mye fritid og jeg var så ung at jeg ikke var begynt å tenke på hva som var karrierefremmende eller innbringende. Jeg hadde god tid. Jeg var ikke nødvendigvis lykkelig. Men jeg limte bildene inn i album med en gang jeg fikk dem. Og jeg tok mange bilder fordi det var som å være på ferie og på ferie tar man bilder hele tiden. På folkehøyskolen var det alltid en forestilling eller en gutt som tok av seg klærne og plasserte en plante på hodet. Og det tok vi gjerne bilder av. Men det var altså før. Nå betaler jeg forsikring og TV-lisens mens jeg løper fra det ene møtet til det andre og alltid har minst hundre ting jeg skulle, burde ha gjort. Og det å lime bilder inn i fotoalbum er ikke noe jeg vil prioritere å gjøre. Antakelig vil jeg heller bake en kake. For det å ha det travelt er en del av vår tid og gir høy status. Ingen kjeder seg. Ingen sier at de ikke har noe å gjøre. Det er det samme som å si at du er mislykket; en taper. Alle har vi mye å gjøre, alle er vi i tidsklemme. Konvoluttene med foto hoper seg opp. Jeg har kjøpt et par fotoalbum med blanke ark som fortsatt ligger urørte med plasten intakt rundt seg. Jeg har bøker med oppskrifter jeg aldri har prøvd. Og jeg har en konvolutt med oppskrifter jeg har samlet, klipt ut eller rablet ned i all hast i håp om å lage en lekker liten oppskriftsbok. Men jeg innser at jeg aldri vil komme dit at jeg en dag setter meg ned og skriver oppskrifter inn i en bok..

Karusellisiv

(Og neida, jeg har ikke så god tid at jeg plutselig satte meg ned og skrev dette nå. Jeg har juksa på førehånd og tatt fram en gammel petit har stått på trykk på baksida av (gamle) Ny Tid i 2005 må vel det ha vært, men det kjennes omtrent sånn ut nå også. Og jeg savner å blogge. )