Norsk Dramatikkfestival intervjuer Ellisiv Lindkvist

1-Hvorfor skriver du dramatikk (framfor andre sjangere f.eks poesi, romaner,noveller?)

Jeg skriver dramatikk fordi jeg har en stor kjærlighet til teatret. Jeg ønsker å påvirke teatret i form av et mer samtidsrettet repertoar, i form av aktuell tematikk samt nyanserte og troverdige (kjønns)roller. Når det er sagt vil jeg gjerne skrive i andre sjangre også. Jeg arbeider også med kortprosa som kommer i bokform i august på Damm.

2-Kan du si noe om hva som er din ambisjon som dramatiker (ev kunstner), - enten hva gjelder form, innhold, eller som ”stemme” i samfunnet?

Teater er en umiddelbar og flyktig kunstform. Den eksisterer kun i øyeblikket. Nettopp derfor bør den si noe om hvordan det er akkurat nå. Noen kalte tekstene mine samtidsdiagnoser. Det er godt sagt. Mitt forrige stykke Play.mobil (Dramatikkfestivalen 2004) handlet om hvilke liv vi velger å leve, overflate, tidsklemme og utskiftningen som skjer hele tiden av både jobb og partnere. Denne gangen skriver jeg mer eksplisitt om kjønnsproblematikk og forventninger knyttet til kjønnsroller.

Det å skape kunst er selvsagt noe mer, noe annet enn et debattinnlegg. Men det er også noe mer enn å skape en elegant og lekker form.

3-Hva inspirerte deg / trigget deg til å skrive akkurat dette stykket (som er med i festivalen)?

Jeg arbeider både med prosatekster og dramatikk. I dramatikken lagde jeg en større distanse til karakterene. For eksempel var Play.mobil en satire hvor vi aldri kom under huden på de sjablongaktige karaktererene. Denne gangen ønsket jeg å gå dypere inn i karakteren(e), og leke med det personlige og private blant annet ved å la hovedkarakteren være dramatiker. Samtidig er dette et metaperspektiv som skaper distanse til teksten og gir rom for å kommentere teatret. Noe som igjen gir rom for humor.

Sarah Kanes tekst 4.48 Psychosis handler også om en deprimert karakter, slik som i min tekst. Jeg ønsket å finne en mer håpefull eller positiv slutt slik at verken karakteren på scenen eller dramatikeren måtte ta livet sitt etterpå.

4-Har du forbilder – i kunsten eller livet – som har spesiell betydning i ditt kunsterskap? / virke som dramatiker?

Sarah Kane har jeg nevnt, og på hjemmesidene ser jeg at jeg blir sammenlignet med Jelinek og Almodovar. Det er selvfølgelig veldig smigrende å høre slikt.

Å sammenligne seg selv med andre kan til en viss grad virke pretensiøst. Men det kan også være noe befriende i det å si høyt hvem man virkelig liker.

5-Hva er du mest begeistret for i norsk teater?

Når man sier norsk teater er det vel i sammenligning med andre land. Vel vitende om hvor privilegert vi er i Norge er det selvsagt mye å være glad for. På den andre siden burde jo nettopp det at vi er så privilegert i form av sterk økonomi gjøre oss modigere og dristigere i våre satsninger. Jeg synes det virker som vi er inne i en god tid, der det skjer mye i teatret. Mange sier de ønsker å satse på ny norsk dramatikk. La oss håpe de mener det. Norge har interessante og spennende teaterkunstnere som lager veldig gode forestillinger. For eksempel synes jeg Kate Pendry har gjort veldig gode ting. Jeg håper vi klarer å ta vare på så gode scenekunstnere.

6- Hva er du mest provosert av i norsk teater?

Kanskje alle festtalene om å satse på ny norsk dramatikk som ikke får noen særlig realitet. Kanskje den ekstreme mannsdominansen. Kanskje kjønnsstereotypiene som sementeres og videreformidles uten at noen er kritisk. Kanskje det at det museale teatret får mesteparten av midlene mens det dristige og nytenkende teatret avspises med smuler.

7 - Den teateropplevelse som har gjort sterkest inntrykk på deg og hvorfor?

Da jeg var bare 12 år gjestet Hålogaland Teater bygda jeg bodde i med Jacques Brel Cabareten Når hjertet slår ut med arman. På et vis er det kanskje ikke noe som har overgått den opplevelsen jeg fikk da. Jeg hører fortsatt på sangene fra den forestillinga i Ragnar Olsens nordnorske språkdrakt.

Men selvfølgelig som voksen og langt mer kritisk publikummer har jeg opplevd helt genialt og fantastisk teater en rekke ganger, å trekke fram den ene forestillingen blir vanskelig. Jeg vil nevne kompanier som Wooster Group, tg Stan og Forced Entertainment.

8- Nå som du har sett programmet til Samtidsfestivalen, er det spesielle forestillinger som du vil oppsøke og se?

Jeg har faktisk ikke sett noe fullstendig program ennå. Men vil selvfølgelig se de andre dramatikerne som settes opp via Dramatikkfestivalen. Superamas vet jeg kommer og gleder meg til å se. I tillegg kommer Carte Blanche i Ingunn Bjørnsgårds koreografi og den vil jeg gjerne se. Har også hørt rykter om en forestilling av Elfriede Jelinek og da er jeg definitivt i salen.

Hentet fra hjemmesidene til Norsk Dramatikkfestival.