Jeg blogger altså er jeg

Hva har skjedd? Ikke engang ei uke med blogg og allerede en tom dag på bloggen!

Det er ikke det at jeg ikke har noe å skrive om. Jeg har tre desennier levd liv uten blogg og et hav av innestengte frustrasjoner som presser seg på og vil ut i tekstlig format. Jeg har også såpass mye tekstmateriale liggende at jeg kan gjøre som Ingrid Espelid: jukse litt og legge ut en allerede skrevet tekst.

Hva er meningen med blogg? Å nå ut til flest mulig og å få flest mulig kommentarer? I så fall bør man starte med å legge ut kommentarer hos andre. Slik vil man tipse aktive bloggere om sin egen blogg.

JEG HAR TENKT å sortere lenkene slik at jeg kan også kan legge ut lenker til andre og ikke bare til saker om meg selv. JEG HAR TENKT å bli en aktiv logger som skriver kommentarer til andre og slik beviser at jeg finns.

JEG HAR TENKT å nyansere mitt innlegg ”Hvor skal Gro flytte seg?” ved å si at jeg er enig i Martine Aurdals hovedbudskap i lederen ”Flytt deg, Gro” nemlig at likestillingskampen i Norge står forbausende stille. Det virker som om alle er fornøyd fordi vi allerede har hatt én såkalt kvinneregjering (les: en regjering med 8 av 18 kvinnelige statsråder), og én kvinnelig statsminister. Norge har gjort sitt liksom. Norge er et godt land for kvinner, hva er det dere maser om?

Dette har jeg tenkt å gjøre. Poenget er at tidsmessig kjenner blogging ingen grenser. Man kan bli fanget der ute mellom alle bloggene. Det er som med skriving. Uansett hvor mye du skriver, kunne du alltids skrevet mer. Slik er det med blogg. I tillegg er det alt annet som skal gjøres. Livet stopper ikke opp selv om man får en blogg som må passes og mates og besøkes og vannes og pleies.