Bunad mot bunadspoliti

17. mai i år debuterte jeg som bunadsbruker. Jeg hadde for første gang på meg bunad. Arvet/lånt blå Nordlandsbunad med ny bunadsjorte. Tidligere har jeg vært anti-bunad. Jeg har ikke akkurat sett ned på de som har gått med bunad, men jeg har overhodet ikke villet gå i en selv. Argumentene mot bunad var: bunad er borgerlig, bunad er et overklassefenomen, bunad er kristenkonservativt, bunad er uniformering (og hvem vil vel gå i en uniform?), bunad er nasjonalistisk, bunad er for kvinner og ikke minst bunad er rådyrt: det koster omtrent mellom 20 og 40 000 og hvem vil vel betale det for et plagg du kan bruke én gang i året?

Kort sagt argumentene var mange, de var nyanserte og de var uslåelige. Etter hvert begynte jeg å synes bunad var, tja… litt fint. Iallfall selveste 17. mai. Jeg ville ikke drømme om å bruke bunad for eksempel i et bryllup (ikke det at jeg blir invitert så ofte i bryllup, jfr forrige innlegg). Men 17. mai, joda, det er jo litt fint. Fra å ha hatt en sterk aversjon mot bunad, har jeg nå bare en mild ambivalens til bunad.

Men fortsatt en sterk aversjon til bunadspolitiet. De som mener at bunad skal bæres på en ”korrekt” måte. De som kommer løpende med måleband for å sjekke at avstanden fra bakken til skjørtet er korrekt. Poenget med bunad må jo være å holde tradisjonen i hevd ved å videreutvikle den, ikke ved å la den stivne i en konserverende form. La de tusen bunader blomstre. Bland bunaden med nytt tilbehør. Bruk bunadskjorta til fest med bukser til. For eksempel. Slik kan man la plagget få en ny æra med nye bruksområder.

Selv tok jeg Nordlandsbunaden på meg slik den skal med skjorte, skjørt, forkle og tørkle (dog uten veske, kyse og ”riktige” sko), før jeg ikledde meg rosa boots, rosa jakke og rosa veske. Det er faktisk litt rosa i forkleet på nordlandsbunaden så dette er ikke helt uhørt. Dessuten måtte jeg ha sko som passet med vær og føre på Kuba hvor det er 17. mai for alle denne dagen. De rosa bootsene er en markør: Bunad mot bunadspoliti.