Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.
Nå er Selvopptatt kommet i pocket.

onsdag, februar 29, 2012

Vil du gifte deg med meg?


Det er et stort og viktig spørsmål i mange menneskers liv. Likevel noe de fleste mener hører privatsfæren til. Særlig inntil ekteskapsinngåelsen er et faktum. Da er det en nærmest offentlig sak. De fleste besvarer lydig spørsmålet om de er gift, i hvert fall så lenge svaret er ja. Og i dag er dagen, den ene dagen, ikke i året, nei hvert fjerde år, kommer denne dagen da jeg visstnok har lov til å fri, fordi jeg er kvinne. Alle de andre dagene i alle de andre årene, det vil si hver dag, året rundt, har menn lov til å fri.

Dette er gammeldags. Men ordningen sitter i. Det er ikke mange kvinner som har lyst til å fri. I alle fall ikke på en annen dag enn dagen i dag. De tar utdannelse, de jobber, de deler utgifter og oppgaver. Men snakker man om bryllup, ønsker de fleste å bli fridd til. Også de likestilte norske kvinnene. Det handler om noe annet, noe som ikke har med politikk å gjøre. Det handler om kjærlighet. Den store kjærligheten, drømmen om å bli tatt med storm, drømmen om romantikk, drømmen om at Han, Drømmemannen, går ned på kne for Deg.

Mange av disse oppegående høyt utdanna likestilte kvinnene som ønsker å bli fridd til, blir også fridd til. Da sier de ja. Noen av dem ifører seg hvit kjole, gifter seg i kirka og lar sin egen far føre seg fram til mannen de har sagt ja til. Som om de fortsatt er farens eiendom og skal gis viere til mannen de elsker. Som om de egentlige er kristne mennesker siden de velger det religiøse som scenografi for sin private feiring av kjærligheten.

Noen av disse høyt utdannete likestilte moderne kvinnene velger å gjøre en ytterligere forandring etter giftemålet. Det er ikke nok å endre statusen fra forlovet til gift på facebook, også navnet skifter de. De tar rett og slett mannens etternavn, etter sitt eget. Det vil si det etternavnet de fikk etter sin far, han som fulgte dem opp kirkegolvet. Ofte får barna navnet til faren, selv når mor har insistert på å beholde sitt eget navn virker det som om barna likevel skal ha farens navn.

Det som forbauser og overrasker meg er å oppdage hvor viktig bryllupsritualet er for mange mennesker. At man er villig til å gjøre disse eldgamle ritualene uten å ønske å modernisere eller forandre særlig mye. Det er ikke bare en juridisk kontrakt. Forskjellen på å være samboer eller gift er en juridisk forskjell. Men den er mye mer enn det. Kvinner jeg liker å sammenligne meg med tror på bryllupet som noe viktig. De ønsker å bli fridd til, de vil feire dette ritualet med mange mennesker og god mat. De vil ha fin kjole, ofte hvit kjole. Og det ligger en enorm symbolsk betydning i det å gifte seg, som ikke synes å ha blitt mindre med årene til tross for økt likestilling. Og til tross for at den er en romantisk boble som sprekker, gitt skilsmissestatistikken. Den ulimate kjærlighetserklæring er fortsatt at mannen går ned på kne og frir til deg, kvinnen, så tar du i mot frieriet, ringen, gavene. Du feires, alt du behøver å gjøre er å si ja.

17 kommentarer:

Magne D. Antonsen sa...

Bra blogg, Ellisiv!

Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett! Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

Anonym sa...

Jeg fridde på mandagen og fikk "ja" fra min kjære! (jeg er dame). Synes det var skummelt, spennende og nervepirrende å fri. Og ubeskrivelig følelse når man får det svaret man ønsker! Jeg synes ikke bryllup og ekteskap er gammeldags. Det å love troskap, ære og kjærlighet til den du elsker er ganske viktig for min del.

Anonym sa...

Folk vil fri på spesielle dager og slikt, men er jo litt dumt å velge en dag som ikke forekommer hvert år. Kanskje lurt for de glemske? Ikke så ofte man dummer seg ut, LOL(skuddårsdagen).

Anonym sa...

Artig innlegg. Veldig enig i mye av det du sier. Er selv gift - uten frieri. Dette var noe vi ble enige om, noe som er helt naturlig for meg.
Dersom par ikke har snakket om ekteskap og vurdert dette seriøst, er man heller ikke klar for å inngå et. :)

Lindkvist sa...

Anonym (1): Gratulerer! Nei, ekteskap er jo ikke nødvendigvis gammeldags. Vi har ikke funnet noen særlig annet som kan erstatte det i alle fall. Og jeg tror også ritualer er viktig for oss. Men det jeg prøver å si noe om er at ritualene innenfor ekteskapet fortsatt er ganske kjønnskonservative. Og fordi man spiller/leker eller iscenesetter seg selv så godtar man dette, aksepterer det, ja, omfavner det, på dette området, mens man på mange andre områder ville protestert mot noe lignende.

Lilth sa...

Jeg ble fridd til på julaften for to år siden, både hans og min ring var pakket inn i kinderegg :)
Det jeg får følelsen av er at mange forventer at vi må gifte oss snart, helst skulle det vært gjort allerede..
For oss er forlovelsen en mellomting, et symbol på at vi har valgt hverandre, men at vi ikke har den juridiske delen i orden enda. Jeg gleder meg veldig til den dagen vi skal gifte oss, i rådhuset, meg i svart og rød kjole.. En liten feiring med familie og venner, rett og slett en feiring av en stor del i livet vårt :)

Darling Grey sa...

Det er vel sånn at romantiske forestillinger fra tidenes morgen sitter i ganske hardt. Skyld på Disney.
Har de samme forestillingene selv, det skal jeg ærlig innrømme. Men mannen må nok pent ta mitt etternavn, for å kvitte seg med et spesielt etternavn for å bli nok en Hansen er ikke aktuelt..

oddiman sa...

Du virker gankske så ambivalent i måten du prater om giftemål og det å gifte seg på.
For du sier det er noe som tilhører det private. Men ville det vært så spesielt med giftemål da? Nei, når man gifter seg er det ikke på noen måte privat lenger. Det er når man går inn i den voksne verden og blir på flere måter innlemmet på en måte i en ny "verden". Og du sier det er en del gammeldagse trekk ved giftemålet og at vi ikke har en erstatning for det enda. Og jeg tolker deg dithen, slik at du mener giftemålet pr. i dag er utdatert. Men jeg synes du bruker feil ord... Det er ikke gammeldags det er tradisjonelt. Og det å gifte seg er nettopp det ritualet som fører oss ut av ugdomstiden og inn i den voksne verden. Derfor er også giftemålet høyst offisielt (ihvertfall innenfor det lokale miljøet).

oddiman sa...

Du virker gankske så ambivalent i måten du prater om giftemål og det å gifte seg på.
For du sier det er noe som tilhører det private. Men ville det vært så spesielt med giftemål da? Nei, når man gifter seg er det ikke på noen måte privat lenger. Det er når man går inn i den voksne verden og blir på flere måter innlemmet på en måte i en ny "verden". Og du sier det er en del gammeldagse trekk ved giftemålet og at vi ikke har en erstatning for det enda. Og jeg tolker deg dithen, slik at du mener giftemålet pr. i dag er utdatert. Men jeg synes du bruker feil ord... Det er ikke gammeldags det er tradisjonelt. Og det å gifte seg er nettopp det ritualet som fører oss ut av ugdomstiden og inn i den voksne verden. Derfor er også giftemålet høyst offisielt (ihvertfall innenfor det lokale miljøet).

Tine i Rosablokken sa...

Jeg fridde til min kommende mann og begge veldig fornøyd med det! Skjønner at menn tviholder på å fri, for det er ganske utrolig.

Angående etternavn, skal han skal ta mitt. Men jeg skal ha hvit kjole, og pappa skal #gi meg bort# (men ikke i kirken) og feiring, for det skal jo feires :)

Viktige poenger du trekker frem. Hvorfor så nidkjær på gamle tradisjoner?

Anonym sa...

Har du et poeng ?

Lindkvist sa...

Det jeg mener er gammeldags er at kvinner bare har "lov" til å fri på skuddårsdagen. Og siden mange kvinner frir nettopp da aksepterer man at det er sånn. (Nå la forresten Radioselskapets programleder inn et ord for at kvinner burde fri når de selv ville i går, NRK P2)

Og videre at mange kvinner tiltross for stor likestilling på mange områder fortsatt drømmer om romantikk som bygger på konservative holdninger ift kjønn. Men jeg sier IKKE at vi ikke skal gifte oss. Det tror jeg mange av oss har behov for. Og jeg tror også at ritualer er viktige. Jeg likker jo til og med jul!

Anonym sa...

Jeg fridde i går og fikk nei... Han tror ikke på å gifte seg min kjære. men han vil bli gammel med meg likevel. :)

Anonym sa...

Har lov til? Vel det er jo ikke akkurat nedfelt i lovverket denne "loven" da."Kvinne straffedømt for å ha fridd til mannen på feil dato". Tror neppe den overskriften vil havne i avisen utenom 1 april.

Tenkte på å fri i går siden jeg kunne trenge et par nye hansker men droppa det. På Nille har de hansker til 59.90 pr.par så det vakke så nøye....:-)

Anonym sa...

God blogg! Helt enig med deg, jeg er en kvinne som ikke ønsker å gifte seg. Samboeren min og jeg føler det er ikke viktig, men ofte får vi spørsmålet fra våre venner "når skal dere gifte?". Det er utrolig å tenke på at et par er ikke en "ekte" par fordi de ikke er gift. Vi var sammen mange, mange år før våre gifte venner! (11 år og teller ...) Jeg tror at en kvinne (eller mann) som mener at du trenger en ring og et bryllup å være en "ekte" par er forutbestemt for katastrofe - hvis du elsker noen og ønsker å bli gammel med noen, kan en ring ikke endre det eller gjøre det mer "ekte".

Anonym sa...

Oddiman:
"Og det å gifte seg er nettopp det ritualet som fører oss ut av ungdomstiden og inn i den voksne verden."

Jeg er ikke gift, vil det si at jeg ikke er voksen? (38 år)

Marte sa...

Jeg har gjort det akkurat som du beskriver. Blitt fridd til, gift innen år, hvit kjole og full pakke.

Så lenge man ikke gjør som samfunnet forventer, vil det bli stilt spørsmål. Alle forventer jo at alle vil gifte seg og få barn. Om man viker fra dette, vil folk reagere, selv om det selvsagt er opp til hver enkelt å bestemme.

(Ps. jeg har spurt mannen min om hvordan han ville reagert dersom JEG fridde... han svarte at han ville syns det var litt flaut og følt seg "lite mandig". "Det er mannens oppgave")