I Oslo er det minus seksten og masse snø, her er det plussgrader og litt regn. Det har vært sol, i går og på søndag. Det er mye is i gatene, sørpe. Det er vanskelig å komme seg hjem uten å bli våt på føttene. Og jeg tror ikke jeg får bruk for joggeskoene.
tirsdag, februar 23, 2010
Berlin. Igjen.
Denne deilige late byen hvor man gjerne serverer frokost fram til kl 18. Jeg er tilbake og jeg sitter på rommet mitt (som jeg leier) og har kontordag, fordi jeg har ting som må gjøres, og fordi det er mer slitsom å være turist, som jeg har vært i går, søndag, lørdag. Kanskje mer. Har vært her en uke og har to dager igjen. Iallfall halvannen. Jeg bor i Prenzlauer Berg, gentrifisert område, som Grünerløkka, kan minne om det, bare enda større, enda flere kafeer, enda flere småbarnsfamilier, enda flere trendy butikker. Likevel i Berlin er ikke ensartetheten så ekstrem som i Oslo, der alle går i den samme dyre moten til samme tid. Der alle er like rike og like trendy. Der det blir vanskeligere og vanskeligere å skille seg ut, fordi vi er så rike, bortskjemte og like. Men det er jo ikke helt sant! Det er mye bra med Norge. Likhetstankegangen er bra. Alle skal ha skole, utdanning, helsetjenester. Det er mye bra i Norge. Vi må bare ikke ta det for gitt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
3 kommentarer:
Der skrev jeg et kjapt blogginnlegg fordi jeg ikke vil slutte å blogge og fordi jeg ikke skal gjøre terskelen for å komme i gang igjen for høy. Men kjenner jeg meg fornøyd med det innlegget? Nei. Man kan godt skrive litt halvkjedelige, halvdårlige blogginnlegg om hverdagsting, men da tror jeg man må poste mye oftere. Noe som egentlig er/var planen. More is more. Det er vel egenlig mye av poenget med blogg også. Ikke å oppdatere sjelden. (Dette kunne nesten vært et nytt blogginnlegg. Metablogging. Om min egen blogging. Holder den mål. Nei. Helst vil jeg være litt sånn Suzy Dahl. Morsom og absurd.)
Men gjenkjennelig er det. Jeg kjenner at det vrir seg litt i meg når jeg er hjemme i norge, og det kjennes som om jeg er den eneste på gaten som ikke har på seg minst ett dyrt designerplagg. Men så er det utrolig deilig å snakke med mennesker i service-bransjen som faktisk er innstillte på å gi deg service. Og å være hyggelige. Og som synes det er greit at du spør om ting flere ganger(er skadet etter noen år i østerrike).
Ikke alle poster er nødt å være material til den egne "best of" listen, men det er uansett gøy å komme på bloggen din å se at du fremdeles er blandt oss!
(hilsen en som har lest endel, men kommentert for lite)
Hyggelig å høre, chicida!
Legg inn en kommentar