Nytt år - nye forsett

Like sikkert som man spretter nyttårssaften hver nyttårsaften, plager jeg selskapet jeg måtte befinne meg i med følgende spørsmål: hva er dine mål for det nye året. De fleste er skeptiske og ønsker ikke å ha noen forsett, de forbinder det ofte med en moralisme i form av at man skal slutte å røyke eller bruke mindre penger eller noe annet som de finner utrolig kjedelig etter to glass champagne. Jeg forklarer at mål for det nye året ikke trenger å være kjedelige og begrense livsutfoldelsen, tvert imot, sier jeg og slår ut med mine, for anledningen, hanskebekledde hender. Et mål kan være lystbetont. Det kan være et ønske, en ambisjon, noe du har lyst til å gjøre. For det er ganske sikkert noe du har lyst til å gjøre.
Jeg gjør det hvert år. Lager en liste med forsett eller mål eller ønsker eller håp eller bare enkle gjøremål. Kanskje ca førtitre slike punkter skriver jeg ned i en bok. Når året er slutt leser jeg gjennom hva jeg skrev i fjor og krysser av de som er blitt fullbyrdet, lager et halvveis kryss for de som er delvis fullført og et minus ved de jeg helt klart ikke har fullført. Noen synes kanskje dette kan høres ut som en tvangshandling, men jeg ser på det som et høytidelig og kjært ritual. Dog, det må innrømmes, av temmelig privat karakter. Jeg viser ikke listen til noen. Således tør jeg å skrive opp mål jeg har som -- om de ble kjent -- kunne anses som pinlig. Dermed lar jeg de ligge også her. Men jeg har alltid et par klare, tydelige og passe ambisiøse mål jeg kan presentere for nyttårsgjestene.
Andre mål kan noen ganger være nærmest basale. Eller enkle. Eller praktiske. Noen ganger ting jeg nærmest gjør av meg selv. Som å lese bøker. Det stod oppført som eget mål for i fjor: Fortsette å lese bøker. Tidligere stod det kanskje: lese minst femti bøker. Men av redsel for å ikke klare mitt eget stipulerte mål, lagde jeg et enklere mål: lese bøker. Det har jeg klart. Jeg har også sett film, gått på teater, vært på utstillinger og konserter. Jeg har bakt brød, lagd sjokoladekake og prøvd nye middagsretter. Jeg har vært i København og i Kabelvåg. Jeg har reist til New York. Helt siden jeg var der første gang i 2002 har jeg hatt lyst til å reise tilbake og i 2003 måtte jeg sette minus på det punktet, men i 2004 kan jeg krysse det av. Been there, seen it, done that. Twice actually. Ja, jeg ser det, en liste kan bli både overfladisk og skrytete. Litt som de brevene noen klarer å skrive før jul som de kopierer opp og sender til venner og bekjente. Der står suksessene for året som gikk, reisene og alt det positive. Men jeg er sluttet å se ned på de brevene; det er greit, tenker jeg raust. Det er fint å få høre hva folk gjør. Selv skriver jeg ingen brev, selv om tanken har streifet meg, i stedet lager jeg altså en liste i all hemmelighet over hva jeg har lyst å få til i det kommende året. Og krysser ut det jeg har klart i året som gikk. Alt i alt er 2004 et veldig bra år. Det ligger høyt oppe på lista over personlige favorittår. Helt der oppe sammen med 1999.

-Rituellisiv
(trykt i Ny Tid januar 2005)