Hierarkiene i våre hoder

I lang tid – historisk og kulturelt sett – i hvert fall med ståsted her i vesten, Nord i Europa har den hvite heterofile mann hatt høyere status enn andre. Det har han fortsatt og selv om mange av oss forsøker å ikke dømme folk verken på grunn av kjønn, seksualitet eller etnisitet, er hierarkiene inni våre hoder fortsatt tilstede. Dette får utslag rett som det er. En kvinne som er sjef er ofte ”en kvinnelig sjef” og representerer ikke bare seg selv, men gruppen ”kvinnelige sjefer”. Innvandrere i Norge, særlig de med en mørkere hudfarge enn oss hvite er og blir i gruppen ”innvandrere”. Noen har fortsatt lyst til å bruke ordet ”neger” da det man egentlig har lyst til å påpeke er personens hudfarge. Neger er et rasistisk ord, selv om ikke alle har fått det med seg. Også homofile må tåle generaliseringer. Men den hvite heterofile mann får ikke denne type generaliseringer. Noen vil sikkert påstå at også den hvite heterofile mannen generaliseres. Men ikke i like stor grad og ikke i offentligheten. Hvor mange vitser om hvite heterofile menn har du hørt?

Alle er preget av dette. Selv vi som ønsker å være anti-rasister, selv vi som gjerne går i tog sammen med homofile og skriver under for deres rett til å adoptere, selv vi som jobber med feministiske spørsmål og ønsker å bli kvitt all kjønnsurettferdighet. Selv vi har disse hierarkiene i våre hoder som noen ganger gjør at vi går fem på, vi sier noe feil, vi dømmer kvinner hardere enn menn eller vi lager egne krav til innvandrere fordi vi ikke kan forvente det samme av dem som av norskinger.

Hvis man ikke anerkjenner kvinner like mye som menn, men er redd for å bli avslørt kan man gå til en slags motsatt ytterlighet. Man kan dyrke Kvinnen. Her er man del av en lang tradisjon hvor store kunstverk, filmer og litteratur allerede har gjort dette på utmerket vis. Dyrkingen av kvinnen via sanger, dikt og maleri har igjen ført til dyrkingen av en rekke Mannlige Kunstnere. Også svarte opplever denne ”eksotisismen”. Å dyrke ”den andre” er å avlede oppmerksomheten bort fra det faktum at man ikke anerkjenner dem på lik linje med seg selv.

For øvrig går det an å telle. Tror du vi har likestilling i Norge: tell hvem som er på forsidene av avisene. Og neste gang du er på en eller annen kulturell begivenhet, enten det er en utstillingsåpning eller en teaterpremiere kan du jo se hvor mange svarte du ser i rommet i vårt flerkulturelle Norge. Ser du noen i salen, kan du jo se etter på scenen. Velkommen til mangfoldsåret.

(Baksida av Klassekampen i dag 11. januar)