Postfestival - oppmuntring

Ok. Forrig innlegg ble skrevet mens jeg var preget av postfestivaldepresjon. Lesere kan få inntrykk av at det slett ikke var morsomt å være på festival ettersom alle går rundt og skuler til hverandre mens de roper knus kultureliten. For å rette opp det inntrykket skal jeg skrive om alt det gode og interessante og morsomme og hyggelige som (også) skjedde på festivalen. (Iallfall noe av det.)

For det første synes jeg årets tema Iscenesettelse er så interessant at jeg nesten blir på gråten over at det er over. Det er et tema som fortjener minst to festivaler. Så kunne man få tid til å ta på nytt igjen det som ikke fungerte og som ble overfladisk denne gangen og å fordype seg i alt man vil ha mer av. Og det er mye. (På et nachspiel var det noen som sa at neste års tema er utroskap. Det regner jeg med var en spøk.)

Festivalen bestod av mer enn kritiske blikk og posisjonering. Festivalen bestod også av et fantastisk performance-blogg-foredrag av Kate Pendry om hennes Helene Alving og møtet med institusjonsteatret. Et interessant foredrag av Eivind Røssaak om blant annet Sophie Calle. Mara Lee om blant annet Edith Södergran. Opplesninger, intervjuer, hotellfrokoster, bare legger, utepils, innepils, nettingstrømper og høye hæler, det var en smilende Vigdis Hjorth, en smilende Eldrid Lunden og en smilende Tale Næss, det var banknatta og alle var der, det var bekjennelser og betroelser og dyptpløyende analyser. Det var komplimenter og klemmer og nye håndtrykk. Det var lunsj i parken og middag på fin restaurant. Det var hvitvin og sprudlevin og vodka på lommelerke. Det var nachspiel på rommet til en smilende forfatter. Det var creme brulee til dessert. Det var debutanter og gamle ringrever side om side. Det var høye mørke menn og ikke fullt så høye mørke menn. Det var Caroline Bergwall som jeg hørte før festivalen på Sound of Mu og senere hørte foredrag av og suggererende opplesning av på banknatta. Det var siste mohikaner. Det var blues. Det var en dansende Solveig Aareskjold. Det var en poet som komplimenterte min fine kjole. Det var en debutantprisvinner under bordet (bare fordi hun mistet noe.) Det var Vysotskij på svensk. Det var forlagsredaktører som hilste og det var sol. Jeg kommer tilbake.