Berlin. Igjen.

Denne deilige late byen hvor man gjerne serverer frokost fram til kl 18. Jeg er tilbake og jeg sitter på rommet mitt (som jeg leier) og har kontordag, fordi jeg har ting som må gjøres, og fordi det er mer slitsom å være turist, som jeg har vært i går, søndag, lørdag. Kanskje mer. Har vært her en uke og har to dager igjen. Iallfall halvannen. Jeg bor i Prenzlauer Berg, gentrifisert område, som Grünerløkka, kan minne om det, bare enda større, enda flere kafeer, enda flere småbarnsfamilier, enda flere trendy butikker. Likevel i Berlin er ikke ensartetheten så ekstrem som i Oslo, der alle går i den samme dyre moten til samme tid. Der alle er like rike og like trendy. Der det blir vanskeligere og vanskeligere å skille seg ut, fordi vi er så rike, bortskjemte og like. Men det er jo ikke helt sant! Det er mye bra med Norge. Likhetstankegangen er bra. Alle skal ha skole, utdanning, helsetjenester. Det er mye bra i Norge. Vi må bare ikke ta det for gitt.

I Oslo er det minus seksten og masse snø, her er det plussgrader og litt regn. Det har vært sol, i går og på søndag. Det er mye is i gatene, sørpe. Det er vanskelig å komme seg hjem uten å bli våt på føttene. Og jeg tror ikke jeg får bruk for joggeskoene.

Sist jeg var i Berlin bodde jeg i Neukölln og Kreuzberg. Jeg jogget. Men stortsett jobbet jeg.

Litteratur på Blå 9. februar

Dette skjer på Blå på tirsdag:

09.02 Seksualitet i litteraturen

Hvordan skrive om intime relasjoner uten at det blir pinlig og vulgært, er tema for kveldens arrangement. Litteratur på Blå har invitert to forfattere som har utforsket dette i sine seneste utgivelser, og inviterer til en samtale om seksualitet, intimitet og relasjoner i litteraturen.

Geir Gulliksen kom høsten 2009 med boken Tjuendedagen, en roman som har fått oppmerksomhet for å omhandle seksualitet og relasjoner på en overbevisende måte. Samme år kom Anne Oterholm med romanen Toget fra Ajaccio som også beskriver forhold, tiltrekning og relasjoner mellom mennesker.

Ellisiv Lindkvist er ordstyrer. Hun er forfatter, dramatiker og skribent, og har tidligere vært kulturredaktør i Fett.

Arrangementer starter kl 19.00 og vil være ferdig kl 20.30.

Dørene åpnes 18.50, inngang 30 kroner i døra.

Det er konsert på Blå etterpå, med gratis inngang for alles om har betalt inngang til Litteratur på Blå.

For mer info sjekk Litteratur på Blås hjemmesider

Velkommen!

Var det slik det skulle gå?

Skulle jeg bare slutte å blogge helt uten videre?

Gårsdagens baksidetekst i Klassekampen

Var en redigert versjon av Verens ensomste yrke, 600 venner på facebook

Det er altså nesten samme teksten. Legger den likevel ut her i redigert versjon, siden jeg alltid legger ut baksidetekstene fra Klassekampen.

Verdens ensomste yrke

Livet mitt mangler rammer. Jeg skal skrive en roman. Jeg skriver en roman.

Jeg jobber med å skrive en roman. Slik synes jeg det er: hver dag må jeg begrunne det jeg gjør. Hver dag må jeg selv lage rammer så arbeidsdagen blir noe av. Hver dag må jeg motstå fristelser som blogger, facebook, twitter, underskog.

Likevel; nesten hver dag er jeg innom blogger, facebook, twitter, underskog.

Mange ser på de sosiale nettstedene som tidstyver. Noe umoralsk. Som svake mennesker holder på med. De som ikke produserer nok. Skriver nok. Leser nok. Tjener penger nok. De som ikke har viktigere ting å gjøre. Som en viktig jobb, eller barn i barnehagen som må hentes. Også blant forfattere, i litterære miljøer er det slik; det er mye moral. Det kan virke som mange mener det er umoralsk å holde på med blogger, facebook, twitter, underskog.

Å være forfatter er verdens ensomste yrke, heter det. Det er ofte sant.

Og hvis det er sant (det er sant!) hvorfor sees da blogger, facebook, twitter, underskog som umoralske tidstyver, hvorfor sees de ikke på som venner?

Blogger, facebook, twitter, underskog kan være venner som trøster og gir gode råd framfor en fiendtlig tidstyv. På facebook kan du få hjelp fra en av dine 618 venner til å lese en tekst du står fast med. Du kan holde kontakt med forfatterne du møtte på Gotland som kommer fra Tyskland, Sør-Afrika og Sverige. På Underskog kan du, mens du sitter alene og skriver, gå inn i tråden og gjette på ”Hvor er dette sitatet fra” de som er aktive i tråden er ofte litterater og forfattere, den gir inntrykk av fellesskap og miljø. Er det verre enn en, som på jobben, slår av en prat med en kollega, ved siden av kaffetrakteren? Har du en blogg eller leser andres blogger kan du følge med på kollegers skriveprosess. På twitter kunne jeg formidle teksten min på Hamsun.no, den ble retwitret og jeg fikk mye fin tilbakemelding.

Likevel er også jeg redd for å bli spist opp av tull og fjas via blogger, facebook, twitter, underskog. Jeg er streng med meg selv. Det trenger ikke være tull og fjas, ofte er det nyheter som diskuteres på twitter. Og alle mener jo at det er viktig å være opptatt av nyheter. Men kanskje ikke hele dagen, om man ikke er journalist og får betalt for det. Så jeg er ikke like aktiv på twitter lenger, jeg lar bloggen gå for lut og kaldt vann. Det hender jeg er innom. Kommer tilbake og skriver noe på både bloggen, facebook, twitter, underskog.

Nå er det kommet noe som heter google-wave også. Jeg kvier meg. Har jeg ikke nok? Likevel kan det godt hende jeg havner deg også etterhvert. I mellomtiden har jeg blogg, facebook, twitter, underskog. -- Og romanen.

Tordenbloggen. Igjen.

Det er faktisk tordenblogg i år også. Men ikke slik vi kjenner den med slitsomme stemmerunder fram mot finalen. Nei, nå er alt litt mer avslappet. Selv har jeg fått det ærefylte oppdrag å være jury. Jeg sendte inn min liste og Tordenbloggen siterte den i sin helhet i går. Så da kan jeg også gjøre det, her:

1 - Frmartinsen

Har blogget i fire år og det er på tide hun vinner. Hun er en av de beste bloggerne. Hun er sjenerøs og politisk og personlig og privat og pedagogisk. Hun forklarer twitter for oss, hun undersøker nye ting, hun deler reiseopplevelser og kulturopplevelser. Likevel evner hun å si fra om noen går for langt, uten å bli verken aggressiv eller bombastisk. Jeg klarer meg fint uten VG, men uten frmartinsen er ikke dagen helt den samme.

2 - Arachne

Var en politisk blogg, noe i slekt med Dagens Onde Kvinner (dypt savnet), en ærverdig etterfølger. Når livet hennes endret seg totalt, gjorde også bloggen det. Arachne sto fram med sin sorg og jeg kunne knapt lese der inne uten å ty til tårene. Det Arachne viste var at hun som skrev godt om politikk og feminisme også behersket en langt mer personlig stil.

3

En annens liv – av suzy dahl

Suzy Dahl skriver om ulike ting og er vanskelig å sette i bås. Hun er underfundig, absurd og morsom.

4

Fjordfitte

Fjordfitte har skrevet kun 31 blogginnlegg i 2009. At hun likevel kommer såpass høyt på min liste sier noe om kvaliteten når hun først skriver. Hun er satirisk, morsom, klarsynt. Hun avkler de fleste maktpersoner og andre som roper høyt uten å ha stringens i argumentasjonen og er på høyde med (gamle) Hallo i uken og Nytt på Nytt.

5

kvinnekonger

Er en feministisk vaktbikkje som sier ifra når det trengs. Hun blogger visst om mye annet også. Et flott bekjentskap fra 2009 (for egen del).

6

flimre – Aina Basso

En forfatterblogg som muligens appellerer til meg mest fordi jeg er i samme situasjon. Skriver om egen skriveprosess og om leseropplevelser. En ny Avil?

7

flamme forlag

Må innrømme det. De skriver godt. Men den viktigste grunnen til å ha med flamme forlag er å slå et slag for pene mannlige bloggere. Useende har tidligere blitt tatt med i karakteristikken, selv husker jeg å ha blitt kalt smellvakker av Hjorthen, kilden var visstnok Lotten. Så det er ingen grunn til å la være å nevne Bendik Wolds potensiale som pen mannlig blogger (den peneste?) Ryktene sier at ingen har møtt Bendik uten å bli berørt. (I hvert fall sier noen det i kommentarfeltet mitt, i den viktige føljetongen om pene mannlige forfattere, dessverre kan ikke Bendik Wold nå opp der, med mindre han debuterer skjønnlitterært.)

8

Reality Challenged – Mihoe

Også hos Mihoe har det vært stille i det siste. Mihoe har heller ikke sitt beste bloggerår, men hun er fortsatt god nok til å fortjene en plass på denne listen.

9

Virrvarr

Har allerede vunnet tordenbloggen, men er fortsatt en viktig stemme.

10

vampus

Har vi sett det beste av Vampus? Mulig. Men hun er fortsatt så herlig selvironisk og morsom at en rødgrønn velger kan elske høyredamen. Skål, Vampus, skål.

Om denne listen:

Listen bærer preg av en konservativ leser som drømmer seg tilbake til 2006 (da Lindkvist begynte å blogge og oppdaget mange fantastiske blogger). Det sitter langt inne å oppdage nye blogger, i stedet brukes energien på å savne de som ble borte. Det var litt selvkritikk der, for øvrig står jeg inne for listen likevel. Men det finnes sikkert andre gode blogger jeg ikke har oppdaget (ennå).

Verdens ensomste yrke, 600 venner på facebook

Jeg lever inni hodet.

Tankene mine slår meg ned. Jeg våkner og er fri. Livet mitt mangler rammer. Jeg skal skrive en roman. Jeg skriver en roman. Jeg jobber med å skrive en roman. Slik synes jeg det er: hver dag må jeg begrunne det jeg gjør. Hver dag må jeg selv lage rammer så arbeidsdagen blir noe av. Hver dag må jeg motstå fristelser som blogger, facebook, twitter, underskog.

Likevel; nesten hver dag er jeg innom blogger, facebook, twitter, underskog.

Mange ser på de sosiale nettstedene som tidstyver. Noe umoralsk. Som svake mennesker holder på med. De som ikke produserer nok. Skriver nok. Leser nok. Tjener penger nok. De som ikke har viktigere ting å gjøre. Som en viktig jobb, eller barn i barnehagen som må hentes. Også blant forfattere, i litterære miljøer er det slik; det er mye moral. Det kan virke som mange mener det er umoralsk å holde på med blogger, facebook, twitter, underskog.

Å være forfatter er verdens ensomste yrke, heter det. Det er ofte sant.

Og hvis det er sant (det er sant!) hvorfor sees da blogger, facebook, twitter, underskog som umoralske tidstyver, hvorfor sees de ikke på som venner?

Blogger, facebook, twitter, underskog kan være venner som trøster og gir gode råd framfor en fiendtlig tidstyv. På facebook kan du få hjelp fra en av dine 618 venner til å lese en tekst du står fast med. Du kan holde kontakt med forfatterne du møtte på Gotland som kommer fra Tyskland, Sør-Afrika og Sverige. På Underskog kan du, mens du sitter alene og skriver, gå inn i tråden og gjette på ”Hvor er dette sitatet fra” de som er aktive i tråden er stortsett litterater og forfattere, den gir inntrykk av fellesskap og miljø. Er det verre enn en, som på jobben, slår av en prat med en kollega, ved siden av kaffetrakteren? Har du en blogg eller leser andres blogger kan du følge med på kollegers skriveprosess. Avil delte mye av veien til Song for Eirabu på sin blogg. Aina Basso jobber – i likhet med meg selv – med et nytt romanmanus om dagen. På twitter kunne jeg formidle teksten min på Hamsun.no, den ble retwitret og jeg fikk mye fin tilbakemelding.

Likevel er også jeg redd for å bli spist opp av tull og fjas via blogger, facebook, twitter, underskog. Jeg er streng med meg selv. Det trenger ikke være tull og fjas, mange vil vel si at å skape et fiktivt univers og skrive om det hele dagen er mer tull og fjas enn å diskutere nyheter på twitter hele dagen. For ofte er det nettopp nyheter som diskuteres der. Og alle mener jo at det er viktig å være opptatt av nyheter. Men kanskje ikke hele dagen om man ikke er journalist og får betalt for det. Så jeg er ikke like aktiv på twitter lenger, jeg lar bloggen gå for lut og kaldt vann. Det hender jeg er innom. Kommer tilbake og skriver noe på både bloggen, facebook, twitter, underskog.

Nå er det visst kommet noe som heter google-wave også. Jeg kvier meg. Har jeg ikke nok? Men hvis frmartinsen forklarer hva det er, like godt som hun forklarte twitter, så skal du se jeg havner der også. I mellom tiden har jeg nok med blogg, facebook, twitter, underskog.

Og romanen da.

En norsk dramatikers dagbok

Jeg er på Gotland i Sverige. Nærmere bestemt Visby, Baltic Centre for Writers and Translators. Et nydelig sted, en kort flytur eller en lengre båttur, fra Stockholm. Her kan forfattere og oversettere søke seg inn for å sitte og skrive i inntil fire uker. Man får et av elleve ulike små og store rom, fra munkecelle til suite, med utsikt mot havet og kirken eller innover mot muren som omslutter byen. Er jeg forfatter nå?

Det er tredje gang jeg er her, tiden til å skrive blir mer konsentrert, selv om Visby og Gotland har sine lokale fristelser som Trøffelsalt og en utmerket fiskerestaurant Bakfickan, et sted også Lars Norén frekventerer, når han drar til Gotland og sitt landssted her.

Her møtes forfattere, oversettere, skribenter, dramatikere, poeter og kritikere. Vi kommer fra Sør-Afrika, El Salvador, Tyskland, Russland, Litauen, Latvia, Estland, Norge, Sverige, Danmark, Finland eller USA, for eksempel. I kveld skal vi spise middag sammen, åtte nasjonaliteter, akkurat nå er det norskingene som er i flertall. Da jeg var her på samme tid i fjor, hadde vi en lunsj med tretten nasjonaliteter til bords, da også med Baltic Centre for Composers.

Det oppleves sjenerøst å få komme hit. Det er fantastisk for en skrivende person å ha en intens skriveperiode. Jeg tror det er ganske deilig for den nærmeste familie, å slippe å bo sammen med en forfatter i de mest intense periodene. Det er også befriende for en forfatter, å ha andre som skriver, omkring seg i denne intense perioden. Det er stor forståelse for hva man holder på med. Selv om man ikke kjenner hverandres tekster, ligger det mye omtanke i møtene rundt frokostene, eller middagene: hvordan har din skrivedag vært? Får du jobbet? Vi kan være nerdete sammen, i diskusjoner av struktur, dramaturgi, handling, språk eller kanskje oftere: ens egen form i forhold til skrivingen.

-- Nå gråter jeg fordi det ble så intenst når jeg skriver slutten, sa en av forfatterne. Det gjør jeg også, svarer en annen. Det er bra! Man er altså ikke alene om å sitte og gråte. Annenhver dag jogger jeg rundt denne vakre byen omsluttet av en mur. Jeg ser havet fra vinduet og har ingen andre plikter enn å skrive en roman og sende en spalte til Klassekampen.

Å være forfatter er verdens ensomste yrke, heter det. Da er det bra å være her på Gotland. Vel vitende om at du ikke er alene.

(Baksida av Klassekampen i dag, fredag 20. nov 09)

På Gotland

I Visby, på Baltic Centre for Writers and Translators.

Jeg var her i fjor og postet bilder av Havet.

Havet ser omtrent sånn ut i år også.

Jeg er altså her og skriver. Måtte bare nevne det.