Anmeldelse av Alt jeg skriver er sant i Universitas (2007)

Utleverende skamfull

Anmeldelse

ons 12. sep 2007

Av Thea Finstad

Anmeldelse

# Ellisiv Lindkvist

# Alt jeg skriver er sant

# N.W.DAMM & SØN AS

I Alt jeg skriver er sant tas leseren med på reisen gjennom en kvinnes liv, fra barndommen i bygda til voksenlivet i byen. Hovedpersonen sliter med dårlig samvittighet fordi hun bryter tabuene, men ønsker ikke å skamme seg. Hun er ikke «en av dem«. Hun er ikke en av damene fylt til randen av omsorg, som bare vil finne en mann og lage barn. Hun vil ha andre ting, og det er vanskelig å ha lyst på noe som du ønsker at du ikke hadde lyst på.

Historien som fortelles er langt fra kontroversiell – forfatterens budskap er ikke noe nytt innenfor feministisk litteratur. Likevel har boka en deilig egenart, og bæres frem av Ellisiv Lindkvists svært levende skrivestil. «Så fantastisk å kunne digge seg selv i stedet for å forakte seg selv. Jeg trenger henne. Men Beate har ikke tid til meg. I stedet finner jeg en mann som også forakter meg.»

Ellisiv Lindkvist er et velkjent navn innenfor samfunnets mer radikale kretser, spesielt blant lesere av litteratur med et feministisk budskap. Boka er om ikke annet et friskt pust for enhver kvinne – og nysgjerrig mann – som savner litt god, gammel feminist-spirit og ærlig sexprat. Det er fortsatt nok av kvinner som Lindkvist, men deres stemmer har dempet seg atskillelig siden 90-årenes fittstim-opprør, og Alt jeg skriver er sant er en fin påminnelse.