I fjor foreslo jeg følgende: ”Det
kan gjøres enkelt å skrive julebrev, det er bare å legge sammen oppdateringene
dine på facebook i løpet av året og vips: du har et julebrev. Det skal jeg
jammen huske til neste år.” Poenget med å skrive det handlet om at mange
opplever de stensilerte julebrevene man får som skrytete, men at vi nå alle skryter av oss selv via facebook.
Men siden tiden er kommet for julebrev, tok jeg meg selv på ordet. Hva
skjer hvis jeg prøver det i praksis?
Vel, for det første så tar det
ganske lang tid å lete seg bakover i sine egne statusoppdateringer, jeg
fortaper meg i minner og historier fra året som er gått. Plutselig ler jeg høyt
av min egen kommentar og da er vi helt tilbake i desember 2013 – som jeg
avslutter med følgende: Sitter alltid og håper på at i år må vel Sarah og Carl
få hverandre, #loveactually. (Det var dog ikke det jeg lo høyt av.)
Noen fb-statuser: Forfatteren
fotograferer sitt forfatterskap med lett skjelvende hånd. (En statusoppdatering
som virker malplassert uten bilde.) Noen ting var faktisk bedre før, for
eksempel Legoreklamen, her fra 1981. (Igjen virker dette rart uten bilde, men
stikkordet er kjønn.) Torsdag 6. mars blir det lansering for den røde boka,
hold av dagen, Venner! (En utmerket passe skrytete oppdatering som kunne fått
plass i julebrevet. Noe annerledes formulert dog.) Altså jeg boikottet OL bare
så dere vet det. Dette til orientering. (Artig da, og masse respons, men
kanskje ikke så artig nå? Og definitivt ikke noe for et julebrev.)
Slik kunne jeg fortsatt, brukt både
mye tid, plass og sprengt alle rammer for både denne spalten og for julebrevet.
For hva sier jeg på fb? Av og til fortellet jeg om små hverdagslige episoder,
oftere om hva som skjer med forfatterlivet mitt, det offentlige livet. Noe som
kan virke som det skrytet jeg henviser til i begynnelsen. Jeg deler lenker til
politiske eller kulturelle ytringer, små litterære sitater og andre
morsomheter. Til og med bibelsitater har kommet med i 2014. Og det kan passe bra
å sitere fra Forkynneren, ikke minst i disse juletider. Hva har mennesket igjen for sitt strev, for alt det strever med under
solen? Vel, hvis ingen går i fella,
men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen.
(Baksida av Klassekampen, i dag fredag 19. desember 2014)
2 kommentarer:
Likte dette innlegget! Julebrev er aktuelt for tida, i alle slags former. Har gjort fra meg mitt for i år, men godt å få tips til å fornye seg.
Takk skal du ha!
Legg inn en kommentar