Jeg sykler hjem

Jeg sykler fortsatt. Det er litt kaldt, men det er ikke glatt på veiene. Folk er ikke spesielt hensynsfulle mot syklister. Det virker som det er en ny trend blant bilistene å ikke blinke, hvis du i tillegg ikke sjekker blindsona kan du fort meie ned en syklist. Det skjer visst daglig. Fotgjengere går ofte på rødt. De ser seg av og til for. Det er som om de ser meg, syklisten, men tenker at jeg ikke er en bil, så jeg er ikke så farlig. Så går de på rødt. Hvis jeg plinger med det lille svake syklistplinget, hender det de blir sure. Eller bare fortsetter å gå, insisterer på sin rett til å gå på rødt, fordi jeg ikke har motor og ikke kan drepe dem. Slik er det som syklist. Selv om det er mange fordeler med å være syklist. Særlig liker jeg det hvis det er godt vær. Du kommer deg fram, samtidig som du mosjonerer og er ute, du våkner og får frisk luft, du forurenser ikke og det er gratis (etter at man har kjøpt seg sykkel i hvert fall).

I dag hørte jeg en ambulanse. Den ble sterkere og sterkere og kom nærmere og nærmere. Jeg går fra sykkelstien og opp på fortauet for å ikke være i veien. Bilen ved siden av meg derimot, insisterer på å kjøre inn i krysset og fortsette. Ambulansen kommer med full sirene over bakketoppen og sneier nesten borti bilen. Et kort sekund ønsker jeg en front mot front kollisjon for den hensynsløse føreren, før jeg kommer på at det ville gå ut over både ambulansen og en eventuelt skadd eller syk person inni bilen.