Hjemme hos oss

For en stund siden hadde herværende avis en test: Hvor likestilt er du? Testen spør hvem som gjør mest av ulike typer husarbeid; som matlaging, oppvask, innkjøp, vask av golv osv. Jeg startet med friskt mot sammen med min utkårede. Men etter hvert som vi krysset av skjønte jeg at jeg ble testens store taper. Jeg var ”unnasluntreren”. Jeg rev til meg avisa – kastet den på golvet og kalte testen for mindre begavet. Da jeg ryddet og fant avisa igjen, klarte jeg ikke å la være å krysse ferdig, og med min beste vilje kom bare sånn passe skeivt ut, der hvor vi gjør nesten like mye husarbeid. Bare at min partner gjør litt mer enn meg, som det så pent heter, i det kjønnsnøytrale språket. Avisa er kastet for andre gang og jeg kan ikke sjekke ordlyden.

Men jeg vil her forsvare meg som unnasluntreren i et kjønnsperspektiv. At min mann gjør mer husarbeid enn meg, er langt bedre enn omvendt. Ettersom all statistikk beviselig slår fast at kvinner gjør langt mer husarbeid enn sine menn, er jo alle som bryter med dette et gode. Altså et par som går mot statistikken. I grunnen er jo det argument nok! Jeg kan legge til at det med å yte etter evne også er reelt ettersom min utholdende bedre halvdel er i stand til å jobbe i timevis etter at jeg har møtt veggen. Og så kan jeg si, som mange menn har sagt før meg: han har rett og slett en høyere standard for hvor rent det skal være enn jeg har. Og siden han uansett ikke har tid til å lese i gjennom dette, kan jeg legge til at jeg mistenker han for å like å gjøre husarbeid. Dessuten er han flinkest.

Utvilsomt gode argumenter – ikke minst det første med motsatt kjønnsfordeling som er et mål i seg selv – noe som også gjør han til en usedvanlig fantastisk mann. Men om det hele hadde forholdt seg motsatt ville jeg bare vært en dum husmoraktig kvinne som vasket alt for mye. Og selv om en del av meg har lyst til å skryte av denne usedvanlige mannens anlegg for husarbeid. (I tillegg til en rekke andre kvaliteter.) Så er det jo ikke til å komme forbi at det fortsatt er såpass usedvanlig at det blir – nettopp – skryt. Tror man på det? Mange menn som gjør 30 % av alt husarbeidet, tror selv at de gjør 50%. Og da min kjære første gangen sa at han hadde gjort mer, også i tidligere forhold, tok jeg det med en stor dose salt. Etter å ha sett han feie over kjøkkenet som en virvelvind og gjøre et sted mellom 70 og 75 % av alt husarbeidet her, så vet jeg at han snakker sant. Det er ikke likestilling hjemme hos oss, og det liker jeg.

(Baksida av Klassekampen, lørdag 11. oktober.)